En oldnorsk Saga om Danekongerne.

Af
Dr. Gustav Storm.

A. D. Jørgensen henledede i sin Bog „Studier i Nordens Historie“ (Kbh. 1871) Opmærksomheden paa den korte norrøne Krønike om danske Konger, som Langebek har aftrykt i 2det Bind af Scriptores rerum Danicarumα; han mente nemlig at kunne antage, at denne Krønike var den første islandske Behandling af Danmarks Historie og at den har været en af Snorres vigtigste Kilder. Jeg har derfor underkastet denne Krønike et nøiagtigere Studium og er kommet til ganske andre Resultater; for at begrunde disse har jeg troet det nødvendigt at give et nøiagtigt Aftryk af Krøniken efter Arne Magnussons Afskrift i Bartholiniana D., idet jeg dog borttager de nyislandske Udtaleformer, som han undertiden har indblandet.

Ex. Ms. membraneo Bibliothecæ publicæ Acad. Hafn. in 4to post Sverris sǫguβ in capsa rubra minori.γ

1. Haralldr harfagri var son Haldanar svarta Guðroðar sonar hins gavfuglata Haldanar sonar hins millda oc hins matarilla Øystæins sonar Haldanar sonar hvitbeins Olafssonar tretelgio Ingiallz sonar hins illraða Onvndar sonar. Ingialldr1 hinn illraði atti Gꜹtilldi dottur Algꜹta sonar Gꜹtz er Gꜹtland er við kennt.

Moðir Haralldz harfagra var Ragnilldr dotter Sigurþar hiartar. moðir hans var Aslꜹg dotter Sigurþar orms i ꜹga.

Raðbarðr konongr2 i Holmgarði feck Vnnar dottur Ivars hins viðfaðma. þeirra son var Randverr broðir Haralldz hillditannar. hans son var Sigurþr Ringr. hans son Ragnarr3 loðbrok. hans son var Sigurþr ormr4 i auga. hans son Hꜹrða knvtr. hans son var Gormr. hans son Haralldr5. hans son var Sveinn tívguskegg. hans son Knvtr hinn riki. hans syner voro þeir Hꜹrðaknvtr Haralldr oc Sveinn6.

Svæinn konongr7 tivguskeg atte dottor er Astrið het. hana atte Ulfr jarl sprakalegs son. þeirra son var Sveinn er Magnus het ꜹðru nafne. hans son var hinns helgi Knvtr konongr2 oc Eirikr ęgoðe. son Eiriks var hertuge Knvtr hinn helgi. hans son var Ualldemar. son Walldemars het oc Walldimarr. hans son var hinn helgi Eirikr konongr2 faðir Ingiborgar drottningar i Noregi. Kristofor var broðir Eiriks konongs8. hans son Eirikr.

2. I þann9 tima er Carll konongr2. er kallaðr er Magnus oc vm siðir varð keisari. styrði Rumveria riki hyggio vær riki oc konongdom10 haft hafa a Norðrlꜹndum Sigurþ Ring faður Ragnars loðbrokar. þann Sigurþ segia menn verit hava broðor son Haralldz hillditannar. Carll keisari andaðiz a þvi are er liðit var fra burð vars herra Ihesu XPi Ⅷ. hvnðrat oc ⅩⅤ. ár. Lovis son Karls keisara tok keisaradom æftir foður sinn. hann11 let skira ut i Meiðinz borg Haralld konong12 af Jutlandi. Epter Haralld konong12 var Eirikr konongrδ er kirkiv let gera i Slesvik13. Epter hann11 var annarr Eirikr er kirkiu let gera i Ripum. Eptir daga þessa Eiriks konongs8 lagði sa konongrδ vnder sek Danmork alla er Gormr het. harðr oc heiðinn. hans drotning var Thyri Danmarkar bot. I þenna tima var uppi i Noregi Haralldr harfagri er vnder sik lagði Noreg allan. hann fekk þa kono af Danmork er Ragnilldr het oc hyggio ver hana verit hafa dottor Eiriks konongs8 hins siðarra af Jutlandi er fyrr var nefndr. þeirra son var Æirikr bloðæyx.

Haralldr konongr7 blatann tok riki i Danmork æfter Gorm konong12 fꜹður sinn. a hans dogum heriaði a Danmork Otte keisare hinn fyrsti með þvi nafne er kallaðr er Magnus oc sigraðe hann11. oc hann11 let skira Haralld konong12 oc Svein son hans oc veitti honom sialfr guðsifiar oc kalladi hann11 Svein Otto. þenna Svein kalla Daner oc Norðmenn tivgu skegg. þa tok oll Danmork við kristni. A þvi are var liðit fra burð vars herra Jhesu XPi Ⅸ. hundrut oc femtigir ara. Haralldr konongr7 blatann hellt vel siðan kristni. A siðarstum dogum hans striddi til landz i mote honom Sveinn son hans. oc i þeim bardaga er þeir atto varð Haralldr konongr7 sarr oc flyði til Joms borgar i Vindland oc andaðiz þar allra heilagra messo oc var fluttr til Rooskelldo oc jarðaðr þar. þa hafði hann11 verit femtigi vetra konongr7 æfter foður sinn. hann11 hafði gort mykit hervirki i Noregi.

Sveinn tiuguskegg tok riki i Danmork æfter foður sinn. hann11 hellt illa kristni. a hans riki heriaði Æirikr sigrsæli Svia konongr2 oc rak hann11 Svein konong12 af riki oc hellt siþan Dana riki til dꜹða dags. Æfter dꜹða Eiriks konongs8 feck Sveinn konungr2 riki sitt i Danmork. I þenna tima heriaðo Jomsvikingar i Noreg at a æggian Sveins konongs8. Morgum vetrvm siðarr borðuz þeir Sveinn konongr2 oc Olafr Svia konongr2 oc Æirikr Jarl son Hakonar jarls rika af Noregi við Olaf Trygua son Noregs konong12 er þar hellt fyrst kristni oc fengo vnnit vm siðir. þa kallaði14 Sveinn konongr2 ser þriðivng af Noregi. Æfter þat heriaði hann11 i Ængland oc lagði vnder sek. hann11 andaðiz þar skiotlega i hvilu sinni oc birtiz sva nockorum monnom sem hinn helgi Edmundr hefði drepit hann11 með þvi moti sem Mercurius riddari drap Julianvm apostatam. þa hafði Sveinn konongr2 verit konongr2 efter foður sinn15 . . . . . Knvtr er Landbertus het skirnar nafne oc kallaðr er a danska tvngu oc norrena Knvtr riki tok konongdom10 i Danmork æfter Svein konong12 faður sinn Ⅹ. vetra gamall. En þrim vetrvm siðarr heriaði hann11 til Ænglandz oc æfter margar orostur vann hann vnder sek a þvi are. Uar hann11 siðan konongr2 yfer þessum tveim þioðlondom. þar til er han for með Ⅻ. hundrut skipa i Noreg oc lagði under16 sec allt konongriki17 er18 hinn helgi Olafr konongr2 atte oc hann hafði fullkomlega til kristni snvit. Varð þa hinn helgi Olafr konongr2 at ryma landit firer Knvti konongi19. oc for hann11 fyrst i Svia riki oc siðan austr i Holmgarð. oc þa er hann11 hafðe verit þar einn vetr vende hann11 aptr i Noreg oc fell þa i Þrondeime a Sticla stoðum firer landz her. Knvtr konongr2 gaf kononga20 nofn Ⅲ. sonvm sinvm. Haralldi i Ænglandi. Hꜹrðaknvte i Danmorko. Sveine kononge21 i Noregi. hans moðir var Alfiva. Dottor Knvtz konongs8 Gunnilldi atte herra Heinrekr er siðan varð keisare. Sva segia danskir menn at Knvtr konongr2 vann vnder sek Æistland. hann11 for til Roms oc hann11 let setia claustr i Edmundarborg. hann11 andaðiz i Englandi Idus Novembris. þa var liðit fra burð vars herra Jhesu XPi Ⅿ. oc ⅩⅩⅩ. oc ⅠⅠⅠⅠ. vetr. þa hafðe Knvtr verit konongr yfer Danmork Ⅶ. vetr. oc ⅩⅩ. en yfer Ænglandi ⅠⅠⅠⅠ. uetr oc ⅩⅩ. en yfer Noregi Ⅵ. uetr.

Hꜹrðaknvtr son Knvtz konongs8 rika var konongr2 i Danmorko æfter faður sinn Ⅷ. vetr. hann11 var oc konongr2 yfer Ænglandi ⅠⅠⅠⅠ. vetr.ⅹⅲ hann gerði sett oc kǫrleikβ við Magnus konong12 goða af Noregi son hins helga Olafs konongs8 með þeim skildaga at sa þeirra sem lengr lifði skilldi taka riki æfter þann er fyrrí andaðiz ef sa ætte engan son æfter.ⅹⅳ hann andaðiz af sott.ⅹⅴ

Magnus konungr goðe af Noregi tok riki efter Hꜹrða Knvt i Danmork. Sumer landz herrar i Danmorko voro honom otrygger oc striddo i moti honom oc hofðo iafnan legra lut.ⅹⅵ þa heriaðo Vinðr i Danmork oc Magnus konongr2 barðiz við þa oc gaf þeim sva mikit slag a Lyrskogs heiði at þar fello af Vinðum ⅩⅤ. þusundrað manna.ⅹⅶ Hann11 andaðiz i Danmorko attanda kalendas dag Novembris. Norðmenn fluttu lic Magnus konongs8 til Noregs oc hvilir hann i Cristz kirkio i Niðarosi. þa hafði hann verit fim vetr konongr2 yfer Danmork.

Sveinn er Magnus het oðru nafneⅹⅷ son Vlfs jarls tok konongdom10 i Danmorko æfter Magnus konong12 goða. Moðir Sveins konongs8 var Astrið dottir Sveins Tyuguskegs syster Knutz konongs8 rika. hann11 hafði lengi ofrið oc strið við Haralld konong12 harðraða af Noregi broðor hins helga Olafs konongs8. Sveinn konongr2 atte ⅩⅠⅠⅠⅠ syne þa sem or bernsko komo oc vurðu af þeim Ⅴ. æinvalldz konongar22 i Danmorko. Hann11 gifti Ingiriði dottor sina Olafi konongi19 kyrra af Noregi syní Haralldz konongs8 harðraða. hann11 varð sottꜹðr. þa hafði hann verit konongr2 Ⅸ. vetr oc ⅩⅩ.ⅹⅸ

Haralldr er kallaðr var hein tok konongdom10 æpter Svein konong12 faður sinn oc rikte ⅠⅠⅠⅠ vetr. hann11 varð sottdꜹðr.

Knvtr hinn helgi annarr son Sueins konongs8 tok riki æfter Haralld konong12 broðor sinn. hann11 var Ⅶ. vetr konongr2. hann11 var goðr rettare oc refste miok ran oc osiðu. firer þat gerðu Daner samnað at honom oc drapo hann oc Benedict broðor hans i hæilagri kirkio i Oðins æy i Fione.ⅹⅹ hans messo dagr er Ⅵ. Idus Julii.

Olafr þriði son Sueins konongs8 tok konongdom10 efter hinn helga Knvt broðor sinn. hans drotning var Ingigerðr dotter Haralldz konongs8 harðraða af Noregi. hann11 var Ⅷ vetr konongr2 oc varð sottdꜹðr.

Eirikr23 er kallaðr var egoðe fiorðe son Sueins konongs8 tok konongdom10 æfter Olaf konong12 broðor sinn.ⅹⅹⅰ A hans dogum var settr erkibiscops stoll i Lvnd i Danmorko.ⅹⅹⅱ Auzsurr ærkibiscop var þar fyrstr.ⅹⅹⅲ hann11 andaðiz ut i Cipr þa er hann11 for ut til Jorsala.ⅹⅹⅳ þa hafði hann konongr2 verit Ⅷ. vetr.

Nicholas hinn Ⅴ. son Sueins konongs8 tok konongdom10 efter Eirik konong12 broðor sinn. hann11 atte Margretto dottor Inga Steinkels sonar Svía konongs8. þeirra son var herra Magnus sterke. Margretto atte fyrr Magnus berfęttr Noregs konongr2 son Olafs kyrra. Siðarliga á dogum Nicholas konongs8 drapo þeir Magnvs son hans oc Heinrekr skotulær með svikum hinn helga Knvt hertuga i Siolande son Eiriks ægoða.ⅹⅹⅴ þat var Ⅶ. Idus dag Januarii. Efter þetta hofz i moti Nicholasi konongi19 Eirikr23 er kallaðr er emuni son Eiriks konongs8 egoða broðer hins helga Knvtz hertuga. oc atto þeir mikla orrosto i Skane. þar fello Ⅵ. biscopar oc þar fell Magnus sterki son Nikolas konongs8.ⅹⅹⅵ oc Heinrekr skꜹtulær son Sveins Sveinssonar konongs8. Nicholas konongr2 flyði or bardaganvm til Jutlandz oc var siþan drepinn i Heiðaby.ⅹⅹⅶ þa hafðe hann11 verit konongr2 ⅩⅩⅩ. vetra.

Eirikr emuni tok riki oc konongdom10 efter Nicholas konong12.ⅹⅹⅷ hann11 atte Malmfriði drottning er fyrr hafði att Sigurþr konongr2 i Noregi Jorsalafare. hann11 for með her i Noreg oc með honum Magnus konongr2 blinde son Sigurþar konongs8 Jorsalafara. þeir brændo staðinn i Oslu oc sva Hallvarðs kirkio oc vunnv ecki til fregðar i þeirri ferð. Ingi oc Sigurþr syner Harallz konongs8 Gilla voro þa konongar22 i Noregi born at alldri. Eirikr23 let drepa Haralld kesio broðor sinn oc Ⅱ. syni hans.ⅹⅹⅸ Eirikr konongr2 var drepinn a þingi i Jvtlandi. sa het Plogr svarte er va kononginn24.ⅹⅹⅹ þa hafði hann konongr2 verit ⅠⅠⅠⅠ. vetr.

Eirikr spaki er sumer menn kalla Lamb systurson Eiriks konongs8 emvna tok konongdom10 æfter hann11.ⅹⅹⅹⅰ I fꜹður ętt var hann11 kominn af Magnvsi konongi19 goða. I mote honom striddi til rikis Olafr son Harallz kesiu oc þeir atto Ⅷ. bardaga a æino are oc einn tima borðuz þeir þrysvar a æinvm degi. A ꜹðru are rikis Eiriks konongs8 fell Olafr firer honom.ⅹⅹⅹⅱ Eirikr var konongr2 Ⅷ. vetr. hann gaf sek i claustr. oc andaðiz hann mvnkr i Oðins æy.ⅹⅹⅹⅲ

Epter þat voro konongar22 Ⅱ. i senn yfer Danmorko. toko Skanvngar ser til konongs8 Svein er kallaðr var suiðandi son Eiriks konongs8 emvna. En Jutar toko ser til konongs8 Knut son herra Magnus sterka. þessir konongar22 striddu lengi vm rikit. oc veitti Knvti konongi19 jafnan þyngra þar til er Walldimar son hins helga Knvtz hertuga kom til liðsemðar via Knvt konong12. Var þa gefit Walldimar konongs8 nafn en Sveinn konongr2 varð at flyia i þyðiskt land.ⅹⅹⅹⅳ hann var harðr maðr oc svikall. Litlu siðarr sættuz þessir Ⅲ. konongar22 oc skiptu þeir þa Danmork millim sin i þriðivnga. oc þegar æfter þat sveik Sveinn konongr2 baða þa Knvt konong12 oc Walldimar konong12. var þa Knvtr konongr2 veginn en Walldimar konongr2 varð sarr oc komz við þat vndan. þetta var i Roskelldo a Lꜹrenz messo aptan.ⅹⅹⅹⅴ Knvt konong12 segia menn helgan. Knutr var Ⅷ. vetr konongr2. Nockoro siðarr borðuz þeir Walldimar konongr2 oc Sveinn konongr2 a þeirri heiði er Grathe heiter. þar fell Sveinn konongr2.ⅹⅹⅹⅵ þa hafði han verit konongr2 Ⅸ. vetr.

Epter þetta æignaðiz Walldimar konongr2 alla Danmorkⅹⅹⅹⅶ oc var agætr konongr2. hann11 atte Suffiv dottor Walaðar konongs8 af Polenia. þeirra syner voro þeir Knv́tr konongr2 oc Walldemar konongr2. Cristofor hertogi var oc son Walldimars konongs8. Tova het moðir hans. herra Wilialmr25 af Brvnsvik broðir Otta keisara feck dottor Walldimars konongs8 oc aðra feck Philippus konongr7 af Franz. hina þriðio atte Eirikr Svia konongr2. hon het Rikiza. Walldimar konongr2 kristnaði mikinn lvt af Vindlandi.ⅹⅹⅹⅷ hann11 styrkti Magnus konong12 Erlingsson frænda sinn til Noregs oc for sialfr með her sinn i Noreg til Tvnsbergs þa er honom þotte Erlingr skacke faðir Magnus konongs8 hava brotit einka mal þeirra. Litlo siðarr for Erlingr til Danmarkar oc geck a valld Walldimars konongs8 oc gaf konongrinn26 honom þa jarls nafn. Walldimar konongr2 let upp taka helgan dom hins helga Knvtz hertoga faður sins.ⅹⅹⅹⅸ hann11 var konongr2 Ⅵ vetr27 oc ⅩⅩ. oc andaðizⅹⅼ in festo Johannis ante portam Latinam.

Knvtr tok konongdom10 æfter Walldimar konong12 faður sinn. en Walldimar broðir hans var hertogi firer svnan a i Jvtlandi. þerser brǫðrβ28 kristnaðu Vindland til fullz. Knvtr var rikr konongr2 oc goðr. hann11 andaðiz a þvi sama are sem Sverrir konongr2 i Noregi.ⅹⅼⅰ þa hafði hann11 verit konongr2 ⅩⅩ. vetr. Walldimar hertogi toc konongdom10 æfter Knvt konong12 broðor sinn. hann11 feck dottor konongsens29 af Bǫmβ Margrætto er svmer kalla Dagmǫyβ.ⅹⅼⅱ þeirra son var Walldimar er konongr2 var með feðr sinum nockora uetr.ⅹⅼⅲ Siðarr atte Walldimar konongr2 Berengario dottor konongsens29 af Portugal. þeirra syner voro þeir Eirikr oc Abel oc Cristofor.ⅹⅼⅳ Walldimar konongr2 atte oc Ⅱ. frillu syne. hertuga Knvt oc græifa Nicholas. Walldimar konongr2 vann vnder sek mikin lvt af Æistlande oc cristnaði.ⅹⅼⅴ oc let gera sterka borg i Revalum. hann11 vann oc mikit af þyðersko. hann11 for oc i Noreg til Tvnsbergs oc let gæfa konongs8 nafn Erlingiⅹⅼⅵ er hans menn kallaðu stæinvegg oc son Magnus konongs8 Erlingssonar. Valldimar er kallaðr agætaztr Dana kononga20.


1 Ingialldur

2 kongr

3 Ragnar

4 ormur

5 Haralldur

6 Svein

7 kongur

8 kongs

9 þenna

10 kongdom

11 han

12 kong

13 Sleivik

14 kalladi

15 sin

16 unðer

17 kongriki

18 en

19 kongi

20 konga

21 konge

22 kongar

23 Eirikur

24 konginn

25 Wilialmur

26 kongurinn

27 vetur

28 bræðr

29 kongsens


Anonymus Roskildensis p. 373: Haraldus rex Danorum apud Maguntiam est baptizatus — —, susceptus ab Imperatore Ludowico.

Anon. p. 374: Mortuo Haraldo iste (ɔ: Ericus frater Haraldi) in regnum assumptus erat. Hic primum Ecclesiam Slesvic erexit.

Anon p. 374: Ericus puer — — — apud Ripam basilica exstructa est, post Slesvic secunda.

Gorm, cujus uxor Thyri Danæboth; in diebus illis Dani incensis ecclesiis sacerdotes ante altare trucidasse, clerum vulgo mixtum haut inpune occidisse aut ductos in captivitatem — — — Gorm crudelissimum. Ann. Lundenses p. 33–34.

936. Hoc anno obiit Gorm rex Danorum et successit Haraldus Blatan filius ejus — —. in diebus illis — surrexit Otto Magnus de Roma et venit ad Daniam. — — Dani victi ad naves cesserunt. Tandem condicionibus ad pacem inclinatis Haraldus Ottoni subjicitur et ab eo regnum suscipiens cristianitatem in Dania suscipere spopondit. Nec mora, baptizatus est ipse Haraldus cum uxore Gunnild et filio parvulo Swen, quem imperator a sacro fonte susceptum Suen Otto vocavit. Ann. Lund. p. 34.

Haraldus rex Danorum . . . . cristianitatem jam dudum in regno suo benigne suscepit et constanter retinuit usque in finem. Ann. Lund. p. 35.

Novissimis temporibus Haraldi — — Swen Otto — multas in patrem molitus insidias quomodo eum jam longevum et minus validum regno privaret. — — In quo miserabili morte et plus quam civili bello victa est pars Haraldi. Ipse antem vulneratus fugiens ex acie ascensa nave elapsus est ad civitatem Sclavonum quæ dicitur Jumpne. A quibus contra spem quia pagani erant humane exceptus est. Post dies aliquot ex eodem vulnere deficiens in confessione Christi migravit. Corpus in patriam deportatam est ab exercitu, apud Roskildiam civitatem sepultus est — —. Regnavit annis quinquaginta; obitus ejus contigit in festo omnium sanctorum. Ann. Lund. p. 35–36.

Cum cepisset regnare Swen rex et persecutionem cristianorum exercuisset in Dania — — — Ericus rex Swevum cum exercitu magno sicut arena maris Daniam invadit — — —. Hericus victor obtinuit Daniam, Swen a regno depulsus. — — Post mortem vero diu Erici optatam Swen ab exilio regressus obtinuit regnum patrum suorum. Ann. Lund. p. 36–38.

Knut filius Svein regis — — in baptismo Lambertus nomen accepit. Schol. 38 til Adam II 49.

Post cujus mortem Kanuti regis Danorum ut ipse disposuit succedunt in regnum ejus filii, Haraldus in Anglia, Suen in Norwegia, Harthæknut in Dacia. Iste cum esset filius Emmæ reginæ sororem habuit quam cesar Conradus desponsavit filio suo Henrico. Ann. Lund. p. 40–41.

Estonicam etiam gentem subdidit. Ann. Ry. p. 159.

Successit Harthaknut et regnavit 8 annis. Ann. Lund. p. 40.

ⅹⅲ Harald vero IV tantum annis regnavit et mortuus est. cujus regnum Harthe Knut rex suscepit. Ann. Ry.

ⅹⅳ per amicos reconciliati sunt Magnus et Hartheknut tali pacto quod qui diutius viveret superstes regnum defuncti acciperet. Ann. Ry. p. 159.

ⅹⅴ obiit autem in Anglia. Ann Ry. 160.

ⅹⅵ Magnus rex Norwegiæ prædictus non immemor pacti sui quod fecerat cum Harthe Knut, venit contra Sven et vicit eum et subiugavit sibi. Ann. Ry. 160.

ⅹⅶ Sclavi venientes, usque ad Ripam vastandam progressi sunt. Qui mox Danorum copiis undique collectis egredientes a Dania paganos in campestribus recepit Hethæby. Quindecam milia feruntur ibi occisa. Ann. Lund. 41.

ⅹⅷ Rex Danorum Sveno Magnus in Jutia obiit. Anon. Rosk. p. 378.

ⅹⅸ successit Swen, filius Æstrith, nepos ejus et. regnavit 29 annis. Ann. Lund. 41.

ⅹⅹ A. D. 1086 martyrizatus est S. Kanutus rex Danorum in Othens, per proditionem fratris sui Olavi Ducis in ecclesia S. Albani martyris et frater ejus Benedictus cum eo. Cui successit frater suus idem Olavus. Ann. Ry. 160.

ⅹⅹⅰ Huic successit Erik Egothe frater suus. Ann. Ry. 160.

ⅹⅹⅱ veniens Romam, Ecclesiæ Lundensi Archiepiscopatum et priamtum super tria regna obtinuit. Ann. Ry. 161.

ⅹⅹⅲ Anno 1103 Ascerus factus est primus Archiepiscopus Daciæ. Ann. Ry. 161.

ⅹⅹⅳ Anno 1101 (!) obiit Ericus Egothæ in Cipro insula. Ann. Ry. 161.

ⅹⅹⅴ 1130. Sclavorum rex et dux Danorum Kanutus filius Erici Egothe — — a cognato suo Magno filio Nicolai fraude preventus fraterno ense peremtus est. Ann. Lund. 45.

ⅹⅹⅵ Scanienses vero elegerunt prædictum Ericum Emune, filium Erici Egothæ in regem; contra quem venerunt Reges Nicolaus & Magnus filius ejus, et bello inito in Fothwik A. D. 1135 ubi corruit Magnus et cum eo VI episcopi (Lund: V episcopi). Ann. Ry. 161.

ⅹⅹⅶ Nicolaus vero fugiens venit Slesvic ibique occiderunt eum sutores Sleswicences. Ann. Ry. 161. (paucos quidem cum rege Nicolao fuga tenuit; perveniensque Slæswic, paucis peractis diebus Nicolaus rex a civibus neci traditur. Ann. Lund. 45.)

ⅹⅹⅷ Quo mortuo Ericus Erici regis filius regnum Daciæ totum obtinuit et regnavit 4 annis. Lund. 46.

ⅹⅹⅸ Qui causa regnandi occidit Haraldum et liberos ejus. Ry. 101.

ⅹⅹⅹ Ericus Emune occisus est quadam die in placito a quodam Plog sworthe. Ry. 161.

ⅹⅹⅹⅰ (A. D. 1139) huic successit Ericus Lamb filius sororis ejus. Ry. 161.

ⅹⅹⅹⅱ A. D. 1140 Olavus filius Haraldi quem quædam pars fecerat regem, surrexit contra Ericum lamb. — — A. D. 1142 bellum fuit Diffling ter uno die & uno anno XIII vicibus inter Ericum & Olavum & semper fugit Olavus ante Ericum. A. D. 1143 Olavus Haraldi filius in bello occiditur. Ry. 162.

ⅹⅹⅹⅲ A. D. 1147. Ericus Lamb monachus factus est, obiit Othænsø. Lund. 45 (— — obiit, factus monachus in Othens. Ry. 162)

ⅹⅹⅹⅳ Quo mortuo Iutenses in unum convenientes Kanuto filio Magni nomen regis imposuerunt. Scanienses et Syalandenses cum minoribus insulis sibe Suenonem in regem elegerunt; et facta est pugna inter eos 12 annis. 1150 bellum fuit Thorstintorp et fugit Kanutus rex. 1152 Kanutus pugnavit contra Swenonem et devictus est et exulavit in Sweciam et Russiam. 1154 Hic rediit Kanutus et assumpta milicia pugnavit contra Swenonem et Waldemarus desponsavit sororem Kanuti Sophiam. 1155 Hoc anno convenerunt omnes Dani et elegerunt duos reges Kanutum et Waldemarum et fugit Swen in Saxoniam. Ann. Lund. 47.

ⅹⅹⅹⅴ A. D. 1156 facta est inter reges pax, diviso regno in tres partes. Kanutus obtinuit Jutiam, Waldemarus Scaniam, Sveno Sialandiam. Post paucos autem dies idem Sven rex Sialandiæ invitavit Kanutum regem Jutiæ & Waldemarum regem Scaniæ ad festum suum Roschildis, ubi omnibus vino prægravatis tempore nocturno cum adhuc chorea duceretur in aula regia, occidit Kanutum regem & Constantinum cognatum ejus in vigilia S. Laurentii. Waldemarus vero vulneratus fugit in Jutiam. Ry. 162.

ⅹⅹⅹⅵ A. D. 1157 convenerunt Sven & Waldemarus reges in campo qvi Grathæhethæ dicitur in prælio, in quo Sven occisus est. Ry. 163.

ⅹⅹⅹⅶ et Waldemarus obtinuit monarchiam totius Daciæ. Ry. 163.

ⅹⅹⅹⅷ A. D. 1165 Waldemarus subegit Slavos. Ry. 163.

ⅹⅹⅹⅸ (1171) hoc anno translatum est corpus S. Kanuti Ringstadis, filius Erici Egothe.

ⅹⅼ A. D. 1182 obiit Waldemarus primus, filius S. Kanuti ducis, anno regni sui XXV. Ry. 164.

ⅹⅼⅰ 1203 (!) hoc anno obiit rex Kanutus et successit frater ejus Waldemarus. Eodem anno obiit Swerrerus rex Norvegie. Lund. 50.

ⅹⅼⅱ A. D. 1205 Rex Waldemarus duxit Daghmar filiam regis Boemiæ in uxorem. A. D. 1212 obiit Margareta regina quæ propter præcipuam formæ pulchritudinem dicta fuit Daghmar. Ry. 165.

ⅹⅼⅲ A. D. 1231 obiit rex Waldemarus III filius Waldemari secundi. Ry. 166.

ⅹⅼⅳ (1213) eodem anno rex Waldemarus duxit Beringariam reginam de Portægale. Lund. 51. [A. D. 1214 Rex W. secundas nuptias celebravit cum Berengaria sorore. Ferandi comitis Flandriæ quæ Beengerd est dicta. Ry. 165.] A. D. 1221 obiit Berengaria, mater regum Erici, Abel & Christofori. Ry. 166.

ⅹⅼⅴ A. D. 1219 rex Voldemarus congregato exercitu permaximo cum 1500 longis navibus Estoniam intravit & post multa bella totam terram illam ad fidem Christi convertit & Danis subdidit usque ad præsens. Ry. 166.

ⅹⅼⅵ A. D. 1204 expeditio facta est in Norwegiam per regem Waldemarum qui Erlingum constituit in regem et Philippum ducem. qui ambo facti sunt homines regis apud Tunsbyærgh. Ry. 164.


Universitetsbibliotheket i Kjøbenhavn — det, som brændte i 1728 — havde ifølge Arne Magnussons Optegnelser to Kvart-codices af Sverressaga, den ene „mutilus quidem passim, at egregius“, den anden „et ille quidem satis bonus“; i en af disse — rimeligvis den første — har Stykkerne om de danske Konger været indførte. Arne Magnusson har vaklet mellem at antage, at den danske Krønike er fuldført eller ikke, thi først har han efter „Dana konunga“ skrevet „aliqua forte desunt, duo enim folia abscissa sunt, in quibus an aliquid exaratum fuerit incertum est“, men bagefter har han rettet „duo“ til „tria“ og tilføiet „nihil deesse puto“. Hans første Formodning er aabenbart den rette, som nedenfor skal vises. Arne Magnusson har skilt de to Stykker, som fulgte efter hinanden i Codex; men det er aabenbart, at de høre sammen. Forfatteren har først skrevet de danske Kongers Slægttavle og paavist deres Slægtskab med den norske Kongeæt efter den islandske Fremstilling; derpaa leverer han en kort dansk Historie, hvori han fornemmelig dvæler ved de danske Kongers Forhold til Norge og fremstiller dette efter islandske Kilder (Snorre); Slægttavlen har de samme dialektiske Egenheder, de samme Bogstavformer (γ for v)ε som Krøniken, — kort, alt taler for, at begge Stykker hører sammen, at Slægttavlen er en Indledning til Krøniken. Slægttavlen ender med „Ingiborg drotning i Noregi“ (1263–1280) og hendes Fætter Kong Erik (1259–1286); men er saaledes dette Stykke forfattet efter 1263, kan heller ikke Krøniken være ældre. Langebek troede Krøniken forfattet omkring 1220–23, fordi Kong Valdemars Fangenskab ikke nævnes. Men hans Formodning er ganske sikkert urigtig, thi at Valdemar III var „konongr með feðr sinum nockora vetr“ kunde umulig siges før efter 1231. Desuden, gjennemlæser man hvad der fortælles om Valdemar II, bliver man var, at Valdemar omtales ganske paa samme Maade som de øvrige afdøde Konger; deraf tør man slutte, at Stykket er skrevet adskillige Aar efter Valdemars Død. Ja, et tydeligt Vidnesbyrd om, at ogsaa Valdemars 3 Sønners Regjeringstid var skildret i Krøniken, har man deri, at der gives strax den fornødne Oplysning om hans Sønner Valdemar, Knut og Nicholas, medens de 3 efter ham regjerende Sønner nævnes simpelthen „Eirikr oc Abel oc Cristofor“, aabenbart fordi de forekom i det følgende; det svarer jo til hvad der siges om Valdemar I.’s Børn. Det er altsaa paatageligt, at Krøniken har været fortsat mindst til Kristofer; vi nærmer os saaledes ogsaa her til hans Søn Eriks Regjeringstid (som i Stamtavlen) og til begge Stykkers literære Enhed som en kort Saga om de danske Konger, forfattet mellem 1263 og 1286 (1280).

Den hele Saga var indført i den tabte Codex ved en Nordmand, thi Afskriften har alle de Særkjender, som røber den norske Dialekt af det norrøne Maal (r for hr, l for hl, øy for ey, Mangel paa u-Omlyd, gjennemgaaende Vokalharmoni o. s. v.); og Stykket er indskrevet i 2den Halvdel af 13de Aarhundrede, derfor borger Brugen af γ for v. Saaledes som Sagaen foreligger i Arnes Afskrift tyder alt paa, at hans Original ogsaa virkelig var Original, ikke Afskrift, thi der findes ingen Afskriverfeil, ingen Misforstaaelser i hele Stykket. Arne har rigtignok troet at opdage en saadan Feil, idet han ved Efterretningen om at Magnus den gode „hviler i Kristkirken“ har skrevet til: „corrige Clementz kirkio“; men heri har han taget feil, thi vistnok blev Magnus begravet i Klemenskirken, men flyttedes siden med sin Fader over i Kristkirken, saa at en Forfatter fra 13de Aarhundrede er i sin gode Ret, naar han siger, at Magnus hviler i Kristkirken. Den norske Skrivemaade er i det hele saa gjennemført i denne Saga, at man ikke kan tvivle om, at den er forfattet i Norge; alle Navne findes i norsk Form som Ragnilldr, Astrið, Eirikr; der bruges norske Udtryk som herra om Prinser (herra Heinrekr S. 52, herra Wilialmr S. 913, herra Magnus sterke S. 74), som hertuge for isl. hertogi, som Franz for isl. Frakkland el. Frakkariki; der benyttes Ord, som i 13de Aarhundrede var brugelige i Norge, men paa Island enten aldeles ikke kjendtes eller endnu ikke var optagne, f. Ex. rikti, rettari (Dommer), fullkomliga, strið (Kamp), striða (kjæmpe), landsherra.

Dette Forhold vil end mere belyses ved en Undersøgelse af Sagaens Kilder. Forfatteren har aabenbart laant sine Efterretninger fra to aldeles forskjellige Kanter, fra de islandske Kongesagaer og fra de danske Annaler. Fra Kongesagaerne har han faaet hele Stamtavlen indtil Sven Estridssøn, i den egentlige Kongehistorie alt vedkommende de danske Kongers Forhold til Norge og norske Konger samt en hel Del enkelte Notitser, især kronologiske; alt stemmer med Snorres Fremstilling og kunde fordetmeste være laant fra ham, dog muligens paa anden Haand gjennem en Bearbeidelse, som vi vilde have kunnet kjende bedre til, hvis „Skjoldungesagaerne“ forelaa i bedre Udgaver. De danske Annaler, som har givet Sagaen dens Skelet, kjender vi ialfald i deres Grundtræk; det har været en Bearbeidelse af de Lundske Annaler, dog ikke i nogen af de Former, vi hidtil kjender dem. Mærkeligt nok har vi saaledes faaet de 3 første Konger (Harald, Erik, Erik) i en renere Skikkelse end i de danske Annaler; Sagaen stemmer nærmest med den roskildske Anonyms Uddrag fra Adam, men afviger dog deri, at den ikke gjør Erik til Haralds Broder. At disse 3 Konger er blevne Konger i Jylland, ikke i Danmark (som i alle danske og tyske Kilder), hænger sammen med Forfatterens Forsøg paa at knytte den senere Erik til den norske Kongefamilie som Harald haarfagres Svigerfader, thi denne skulde efter Snorre være Konge i Jylland. Som det vil fremgaa af vore Henvisninger under Texten, gjenfindes det meste af Forfatterens Efterretninger om Danmark i de forskjellige Bearbeidelser af de Lundske Annaler, son han gjengiver snart ordret, snart i Uddrag. Forfatterens danske Kilde har staaet omtrent midt imellem Waitz’s Text og Annales Ryenses, hvilket er værd at notere, fordi begge disse stammer fra 2den Halvdel af 13de Aarhundrede og altsaa meget tidligt har vandret til Norge. Eiendommeligt nok har Forfatteren beholdt ialfald halvdanske Sprogformer i den oldnorske Gjengivelse; saaledes Tilnavnene blatann (isl. Blátönn), egoðe (isl. hinn góði), emuni (isl. eimuni) og Stedsnavnene Roskellda (isl. Hróiskellda), Oðinsøy (isl. Óðinsvé), Jutland (isl. Jótland); nævnes kan ogsaa Thyri og Grathe, hvor Sagaforfatteren har beholdt det danske th istedenfor þ. Disse Ord viser paa det klareste, at de danske Ord paa sin Vei fra Danmark ikke har gaaet igjennem islandske Literatører, men direkte fra de dansk-latinske Annaler er naaet over i det norske Sagabrudstykke. Den blandede dansk-norske Oprindelse sees ogsaa af Udtryk som „þenna Svein kalla Daner oc Norðmenn Svein Tivguskegg“ og „Knutr, er — — kallaðr er a danska tungu oc norrena Knutr riki“; de Ord, jeg har udhævet med Cursiv, er hvad den norske Forfatter har tilføiet.

Denne lille Saga om Danekongerne vil ikke kunne vinde nogen Betydning fra sit historiske Indhold; alt hvad den beretter om danske og norske Konger er kjendt fra andre og bedre Kilder. Derimod har den nogen literær-historisk Interesse som Vidnesbyrd om en Forbindelse mellem den norrøne og den danske Literatur fra 13de Aarhundrede; i den Henseende er den for Norges Vedkommende enestaaende, medens den islandske Literatur frembyder et Par Tilknytningspunkter. Det er saaledes bekjendt, at Forf. af Knytlingesaga henviser til „frode danske Bøger“1 for Efterretninger, som gjenfindes i de Lundske Annaler; ligeledes synes det aabenbart, at flere Notitser i de Islandske Annaler (f. Ex. fra 12te Aarhundrede) stammer fra danske Annaler, og det er endog muligt, at saadanne er tagne til Mønster paa Island. Men denne danske Annalers Indflydelse er det endnu vanskeligt at paavise og forfølge paa Grund af Udgavernes uheldige Tilstand; der trænges baade en kritisk Samling og Bearbeidelse af de danske og islandske Annaler og af de islandske Dana-søgur, men hertil er der vistnok for Tiden ringe Udsigter. Den her meddelte korte Saga kan vistnok give et Bidrag til at oplyse, ad hvilken Vei denne Indflydelse er naaet nordover. Man erindre, at Sagaen er indskrevet ved Enden af en Codex af Sverressaga, altsaa nærmest som Tillæg til de norske Kongesagaer; at denne Codex har været et smukt Exemplar, som vistnok har tilhørt fornemme Folk; at denne Saga lægger an paa at fremhæve Danmarks Konger i deres Forhold til Norge og deres Slægtskab med norske Konger; — endelig at de danske Kongers Stamtavle føres ned til den danske Kongedatter, som fra 1263 til 1280 sad paa Norges Throne. Med dette for Øie kan man vanskelig værge sig mod Formodningen om, at Dronning Ingeborg har havt Indflydelse paa denne Sagas Forfattelse, at hun har „ladet den skrive“ i et kongeligt Exemplar af Sverres Saga og at de danske Annaler gjennem hende eller hendes Nærmeste er naaet til Norge; herfra kunde de da ogsaa lettest paavirke de islandske Literater.


1 Fnm. S. XI 337.


α См. Scriptores rerum danicarum medii ævi II, 1773, s. 422–433. Хотя сейчас это издание вряд ли представляет какой-либо интерес.

β Здесь в печатном оригинале вместо буквы ǫ используется её вариант с огонэком наверху, но поскольку в Юникоде такого символа нет, было решено использовать привычный вариант написания.

γ Речь идёт о рукописи DonVar 1 Barth D fol (ок. 1675–1700), стр. 819–827.

δ В издании Сторма в нумерацию примечаний здесь закрались ошибки, доступа к рукописи нет, потому не понятно, как в оригинале: kongr или kongur?

ε Вероятно, здесь и далее в этом тексте под греческой буквой γ подразумевается средневековая скандинавская Vend (ꝩ).

Источник: Gustav Storm, En oldnorsk Saga om Danekongerne // Forhandlinger i Videnskabs-Selskabet i Christiania 1878, № 6, Kra. 1879, s. 1–15.

OCR: Speculatorius

© Tim Stridmann