Hákonar saga Ívarssonar — Королевские саги — Тексты

1. I þann tima ‹er› red landi j Noregi Magnus konungr godi son Olafs hins helga uar þar j landi margt gofugra manna þeira er komner uoru af konunga ęttum eda iarlla hofdu þeir ymissi1237 tignar nofn uoru þat mart lender menn er komner uoru fra Hakoni Hlada jalli ok uoru marger af hans ęttmonnum kallader Hlada menn ok uoru *þeir2 flester aller miklu fridari menn enn flester adrer. Þeir uoru flester uitrer menn ok orozto menn mikler ok sigrsęler ok framkuęmdar menn at ollu.

2. Ejrn madr er nefndur Juar hann hafdi ʀiki a Upplondum hann uar lendur madr at nafn bot hann uar uplendzkur at fodur ętt ok fra lendum monnum *kominn4. hann uar son Sigridar dottur Hakonar Hlada jarlls. Juar uar allra manna fridaztr synum huitur będi ꜳ har ok horund uitur madr ok uinsęll uel audigur at fe ok wel at sier Juar atti son þann er Hakon er nefndur Suo er sagtt at eingi madr hefdi uerit j Noregi iafn fridur honum samtida Þat er sagt at hann uęri manna m‹e›stur uexti ok sterkaztur ok best a sig komin hann uar jþrotta madr mikill ꜳ allar jþrotter er karllmann matti frida hann uar allra manna kurteisaztur ok litilataztr allra manna uar hann ok auruaztur af fe sua at hann gaf nęr ꜳ ij hendur. hann uar ok astudigur miog ollum fręndum sinum ok uinum ok uendzla *monnum5 ok af allri alþydu6 uar hann uel þokadur. hann uar ok tekin til þess at hann hefdi7 uerit bezt mentur j ollum Noregi. Fyrst er til nefndur Hakon Adalsteins fostri ok Olafr Tryggua son Hakon Juarson Asmundur *Grankels8 son Hakon fęddizt upp heima med fedur sinum ok uar þat al męli at engi af lendra manna sonum uęri uęni9 þar j landi *en10 hann ok annar madr Jndridi son Einars þambaskelfis. hann atti bu ꜳ Gimsum j Þrand heime hann atti Bergliotu dottur Hakonar jarlls hins rika.238 Einar uar þa gofgaztur allra lendra manna Jndridi son Einars atti Sigridi dotur Ketils *kalfs ||20v af *Ringu nesi *ok11 Gunilldar dottur12 Sigurdar syrs ok Astu Gudb[randz] dottur [en Asta uar]13 moder Olafs konungs ens helga. Erlingur Skials son er kall . . . . . . . . . . . . . . . . . . i14 af15 fornu ok nyu Erlingur fell er hann bardizt uid Olaf konung16 in helga uid17 *Bokn18 ok19 [ua] Aslakr hann20 fitiaskalli21 ok hafdis. 5¹ konungr honum þa22 gefit grid adur [mikl]a23 uþok kuni konungr honum fyri24 drap Erlings. j þann tima uoru syner Erlings ꜳ Iadri. þa uar Finur Arna son ꜳ Austur *att25 *ꜳ26 Yrium. þa uar ꜳ Upp londum Ormur iarll Eilifs son gofugur madr uitur ok uel mentur hans moder uar Ragnhilldur dotter Hakonar H(lada) jarlls hins rika Ormur jarll atti Sigridi dottur Fins Arna sonar Gunhilldi dottur Sueins jarlls Hakonar sonar atti Sueirn Dana konungr son Ulfs jarlls Þorgils sonar spracka legs.

3. 27Þa er Hakon Juar son uar xuiij uetra bad hann fodur sinn fa sier skip ok menn ok sagdi at hann uilldi fara j hernad sua sem tiginna28 manna sidur uar til margra j þann tima ok quaz hann uilia leita sier fręgdar ok frama ok elldazt eigi heima med fodur sinum ok fręndum ok eigi þottizt hann fręgur uerda mega nema hann leitadi sier nockrs agiętis Juar bra uid skiott hann let bua ij skip ok huortuegia mikit ok uel buit at ollum reida þar til uolduzt ok hiner uoskuztu menn ok hiner bestu239 bęnda syner at far‹a› ur landi med Hakoni. Fek Iuar til þessarar ferdar allt þat er þurfti uel ok dreingiliga enn er hann uar buin skildizt Juar uid son sinn ok męltust29 þeir fedgar uid astsamliga adur enn þeir skildu ok aller menn þeir er uid uoru badu hann uel fara ok heilan aptur koma Þeir Hakon heriudu uida ok fanzt þat bratt ꜳ at hann uar uel stilttur uitur madr hraustur ok sniallur huatur ok hardradur ok sigursęll hann gerdizt af bragz madr at ollum jþrottum fridleik ok uexti afli ok at allri atgerfi er karllmann matti frida hann uar madr storlyndur aur af fe ok storgiofull uid uine sina hann heriadi j uestur uiking ok dualdizt j þessi ferd u30 uetur ok fek sier będi mikit fe ok framꜳ. hann uar j Einglandi med Iatuardi hinum goda ok fek þar allmikla sęmd af konungi ok allri alþydu J þessi ferd kom til hans Finur Arna son ok uoru þeir eitt sumar samtt ok fengu ord gott ok mikla sęmd Þeir skildu um haustit med ujnattu31 malum ok felags skap þuiat Finr for þa til Noregs. enn Hakon uilldi þa enn eigi hętta hernadi Tueimr uetrum sidar kom Hakon heim j land med sęmd mikilli. hann hafdis. 6¹⁴ fengit j ferd þessi fręgd ok fe nog ok toku fręndur hans uid honum med mikilli uirdingu ok þar ut jfra oll alþyda uar hann nu fręgaztr af ollum ungum monnum j Noregi. Þa uar Haralldr Sigurdar son eirn konungr yfer landi epter anlat Magnus fręnda sins.

4. Haralldur konungr uar riklundadur ok uox þat sua miog sem hann festizt j lande sua kom at nęr aungum manni dugdi at m(ęla) j mott honum ne annan ueg breyta enn hann uilldi Sua kuad Þiodolfur skalld

[Einar] ‹þam›baskelfer38 u[ar]39 mest forstiori fyri bęn‹d›um allt um Þra‹n›d heim. hellt hann [u]pp40 suorum fyri þa ꜳ þingum41 er konungr let sękia ꜳ þa ok elldu þeir konungr iafnan gratt silfur þuiat Einar [u]illdi huergi lata sinn hlut fyri konungi sua framt sem hann matti hallda Einar kuni uel til laga skorti hann eigi dirfd til at flytia þat fram ꜳ þingum eda motum þo at sialfur konungr uęri uid Weittú honum ok aller bęndur fylgd ok epter gang ok helldu hann fyri hofdingia j ollum Þra‹n›dheimi. þa‹t› la Haralldi konungi j miklu rumi ok likadi honum iafnan þungt uid Einar þuiat þeir þręttu stundum med kappmęlum sin j milum42 Sagdi Einar honum at bęndur uilldu eigi þola at hann bryti ꜳ þeim log ok landz rett ok for sua iafnan med þeim at þeir skilduzt helldur stuttliga Tok þa Einar at hafa um sig fiolmenni mikit ok bio rausnarsamliga heima enn þo for hann med miklu meira fiolmenni til bęarins Med þeim fręndum Bergliotu ok Indrida ok Hakoni Juarsyni uar hin43 mesta astudar fręndsemi med fe giofum ok heimbodum uar Hakon iafnan ꜳ Gimsum med þeim Einari ok Indrida fedgum. enn stundum uar Jndridi uppi a landi med Hakoni fręnda sinum Þat uar eitt sinn at Einar for enn jnn til bęarins ok hafdi þa enn mikit lid ok frid langskip uiij ok nęr ccc manna241 ok er hann kom jnn til bęarins geck hann upp med lid sitt af skipum. Haralldr konungr uar þar fyri j bęnum War þar Haralldr konungr uppi j gardi sinum ok stod upp j lopt su‹o›lum ok hordi konungr ꜳ er lid Einars geck fra skipum þa s(eigia) menn at Haralldr konungr kuędi þetta.

Ok er Einar hafdi uerit j bęnum um hrid uar þat eirn huern dag at konungr atti mot j bęnum. uar þa talad um þiof nockrn er tekin hafdi uerit a stuld uar þiofurin fęrdur ꜳ motit fiotradur uilldi konungr ok oll alþyda lata drepa hann Þetta uar sagt Einari þessi madr hafdi fyrr uerit med honum ok hafdi honum uel likad uid hann uilldi Einar lata mannen undan ganga hann þottizt þo uita at konungr mundi litit fyri hans ord gera ef hann uęgdizt uid bidur Einar menn sina uopnazt ok bua sig huatliga. Ok er hann hafdi buit lid sitt gengr hann snudliga ꜳ motit ok med honum allt lid hans uopnad buit sem til bardaga Gek Einar þar til er þiofurin uar bundin ok fiotradur hann skar af honum fioturin ok tok mannin til sin Þetta likadi sua45 illa konungi at þegar hiellt uid beran uoda attu þa marger godgiarner menn hlut at beggia uiner at þeir ||21v skylldo semia46. Einar lysti þui at hann mundi eigi mannin upp gefa r[edzt þ]o47 s[ua a]t stefn[u] lagi kom ꜳ med þeim ok skylldu þeir sialfer tala um sęttina48 sin ꜳ49 m[e]dal uar [ꜳ kuedit] at þeir skylldu finazt j eirni stofu er stod242 uid ana Nid50 [fyri]51 stofuni uoru iij h[ur]der52 Einar53 geck til ‹s›tofunar med fiol menni mikit En konungr uar þar adur fyri ok er Einar geck inn þa uilldi Inndridi son hans ganga jnn med honum enn Einar bannadi honum ok kuezt ill[a]54 trua konungi. enn kalladi hann eigi mundo suikia sig ef Inndridi uęri uti hia stofuni. enn þat ma sia ꜳ sliku at hann hefer grunad konungs trunadi Jndridi uilldi ecki annat enn ganga jn med fedur sinum ok hann red Sitt suerd hafdi huor þeira j hendi sier er þeir gengu jn ok ecki uopna fleira enn bęndur satu eigi stofune allnęr. Haralldr konungr uar gengin j stofu sem fyrr uar sagt er þat saugn manna at hann uęri j bryniu sinni er hann kalladi Emmu sua er ok sagt hann hafis. 10¹⁴ sett hellu fyri briost sier ok sest ꜳ pallin gegnt dyrum hann hafdi55 ok setta menn ꜳ medal hurdanna þa er ꜳ uerkum skylldu sęta uid þa fedga.

5.56 Nw er fra þui at s(eigia) at Einar gengr fyrr jnn. enn Jndridi þegar epter ꜳ bak honum ok aunguer menn þeira med þeim. enn er Jnndridi uar komin ꜳ medal fremri hurdanna. enn Einar j milli annara Þa uar unnit ꜳ Jnndrida. þa kallar hann ꜳ fodur sinn ok m(ęllti) Fader57 bita mik hundar konungsins Þa s(eiger) Einar Greyit gamla uelldur þui þa lauk Einar upp hinni sidurstu hurduni ok sa hann at nęr uar myrt j stofunni. þa uar hann będi lagdur ok hogin Þa m(ęllti) Einar Myrt er nu j malstofuni konungsins hann bra þa suerdinu ok snarazt j stofuna at pallinum ok lagdi sua hart fyri briost konunginum at hellan sprak j ij hluti þa fell Einar ꜳ golfit anan ueg ok uar þa daudur enn Jndridi uar drepin ꜳ milli hurdanna Einar uar þa madr gamall hann uar þa xuiij uetra er hann uar ꜳ Orminum langa med Olafi konungi. hann hafdi uerit alla stund enn mesti merkis madr meiri ok sterkari ok betur uigur enn flester menn adrer. Enn þo243 bar þat mest fra huersu hann uar hardskeydur af hand boga þuiat þat er alsagt at hann skaut med baka kolfi j gegnum hrablauta uxa hud teuallda er heck ꜳ asi einum. Hann elskadi miog Magnus konung hinn goda medan hann lifdi. hafdi hann ok mikla uirding af honum Gallt hann þess miog fra Haralldi konungi sidan at honum þotti hann miog hafa misiafn‹a›t med þeim fręndum ok lagt þar allt j annan stad medan Magnus konungr lifdi Reid Einari slikt at rifium sua ok þat med at Haralldr þottizt ualla eirn konungr yfer landi medan Einar uar a lifi þuiat hann uar radin at uęgia eigi fyri konungi enn er þeir fedgar uoru drepner þa let Haralldr konungr kalla menn sina hann hafdi ecki mikit lid hann let þegar blasa skipum sinum til bruttlogu. enn konungr sialfur let setia upp merki sitt ok fylkia lidi sinu ok syndi sig buin at beriazt uid bęndur þo at hann hefdis. 11²⁹ lid mina Woru nu sogd bęndum þessi tidindi ok Bergliotu konu Einars þuiat hun uar þar þotti henne þessi tidindi ok ollum będi mikil ok ill. Eggiadi Bergliot akafliga til at beri‹a›ztt þegar uid Haralld konung til þrautar þuiat bęndur hofdu nogt lid Þar skorti eigi stor ord af bęn‹d›um hlupu þeir upp ok fylgtu. enn er þeir sia58 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6. 22r . . . . . . . . daga59 sem nu beider þu um hrid ok skaltu þa nidr sla60 . . . . . . . . . . . . . . . . [hi]tt61 annat at sitia fyri suorum uid Bergliotu ok adra þa m[enn]62 . . . . . . . . . . . . . . . a konungs fund. Enn uier244 skulum þa uera fulltings menn at . . . . . . . . . . . . . . [Finn]r63 k[a]lla64 til þa menn er uerit hofdu uid einka mal þeira [Harallds]65 konungs. ok66 . . . . . . . [h]efdi þessu iatad Fine epter þui sem hann seiger Fęrdu þeir þetta67 mal til stadar med68 hinna beztu manna radi ok uitnum War ok þa akuedin stefnu dagur nęr Hakon skylldi finna konung ok for þat fyrst leynt ok sua oll þessi radagiord.

7. Epter þat for Finnr leidar sinnar leysti iall hann af hendi med storum giofum for Finnr þadan fyrst til Þrandheims ok sua heim ꜳ Austur *att70 til *bus71 sins ok lidlu sidar ꜳ konungs fund ok s(eiger) honum sin erindis lok Enn konungr þakkar honum sina ferd settizt nidur þa allur stormur ok ufridur inan landz sat konungr þa j fridi þann uetur ok efnadi til iola ueizlu ꜳ Hlodum hann sendi Þorer gesta hofdingia sinn um ueturin a fund Ragnhilldar konungsdottur ok þa xij saman ok baud henne til iola ueizlu ok for þar um morgum fogrum ordum ok uiturligum huersu mikil naudsyn ok skyllda henne uęri at þydazt hann med uinattu J annan stad huer skyllda hann dro til at sęma hana med uinattu meir enn annan mann þar j landi saker fodur hennar ok fręndsemi þeira Sagdi henne þetta uerda mundo at hinne *mestu72 sęmdar ferd ef hun uilldi eigi bakuerpazt uid bodi hans ok uilia þat m(ęllti) konungr uid Þori at þeir skylldi hana lata fara med sier huort er hun uilldi eda eigi ef hun uilldi eigi fyri godu ganga Foru sidan þar til er þeir fundu Ragnhilldi at buum sinum Fengu þeir þar hinar beztu uidtokur Sidan baru þeir henne kuediu Harallds konungs ok sogdu henne bod hans ok245 blidmęli73. enn hun tok þui uel. kuaz uilia radazt um *uid74 uine sina um ferder sinar Enn bad þa þar dueliazt medan ok bua sig at ollu þui þadan sem þeir þurftu75 Tok hun rad af uinum sinum ok sagdi at henne uar hinn mesti grunur ꜳ at konungi mundi fyri þikia ef hun giordi eigi epter hans bodi Kuezt hun ok þat ętla at henne mundi eigi til sęmdar uerda at bida uþoka konungs ef eigi yrdi þat til soma at gera uilia hans Red hun þa til ferdar med sier xuiij hinu beztu dreingi bonda sonu ok hina kurteisuztu menn ok ij sęmiligar konur er henne skylldi þiona. biozt hun nu þegar skyndiliga ok hennar menn Enn er hun uar buin byriadi hun ferd sina ok konungs menn med henne Fylgdi henne mart manna ꜳ leid ok badu hana heila aptr koma Enn konungsdotter for ferdar sinar þar til er hun fann Haralld konung fręnda sinn76 konungr geck j moti henne med blidu Var hann til henar astsamliga enn ‹hun› þakadi blidliga Toludu þau longum ok fann konungr þat bratt at hun uar foruitra ok all ahuga stor. Leid nu fram at jolum.

8. Haralldur konungr baud til sin at jolum lendum monnum sinum nefndi hann þar til Þorberg Arna son mag sinn ok Finn Arnason ok mart annara manna. ok er at jolum leid biozt Hakon ||22v Iuarson at *sękia78 konungs fund efter þui sem þeir Finnr hofdu talad [b]io79 . . . . . . . . . . . . . . . [ua]ldi hann med sier til þessarar ferdar hina uoskuztu menn ok80 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ridu þeir Hakon þa leid sina þar til er þeir k[omu] . . . . . . . . . . . . . . . . [tok] konungr uid Hakoni af uirdingu let hann skipa81 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . allt82 lid hans. uar konungr allkatur uid bods menn sina83246 . . . . . . . . . . u[m]84 f[ridlei]k Hakonar ok kurteisi męltu þat marger at miog hęfdizt ꜳ u[m]85 flei[ra enn] kurt[eisina med] þeim86 Ragnhilldi konungsdottur ok Hakoni Enn er skamt uar fra iolum lidit beiddi87 Hakon [Fin]88 at hann skal89 uekia bonordit Lez hann uilia uita sinn hlut huar þa skylldi koma. Litlu sidar spurdi Finnr konung huer‹su›90 miog hann hefdis. 15¹⁰ flutt bon ordit uid Ragnhilldi Enn konungr kuad þau hafa fatt um talat enn kuad hann þo91 giorst mundo uita ef hann ręddi sialfur uid hana Þotti Finni þa eigi sidur undandrattur j ordum konungs Sagdi hann þa Hakoni sua buit Willdi Hakon þa tala sialfur uid konung uar þa stefnt konungi til mals uid þa Hakon ok Fins. 16³. Var þa sleigit j umrędu um mal þeira konungs ok Hakonar Seiger Finr upp oll einka mal þeira er þeir konungr hofdu talat uel ok skorugliga ok einardliga ok dreingiliga kuaz ok huergi of flutt hafa fyri Hakoni ord konungs eda neitt frekara enn honum uar bodit. þott konungr þęttizt nu allt of m(ęllt) hafa ok bad hann eigi uerda at þeim manni at taka aptur ord sin. konungr kuaz þat allt dreingiliga *skulu92 efna sem hann hefdi93 heitit Enn um giaf ord Ragnhilldar kuaz hann mundo til leggia slikt er hann kyni enn kuad hana sialfa hafa mundo mest suor fyri sier. kalladi Hakoni þat of rad ok huerium annara at fa hennar utan hennar uilia bad hann þa Hakon ganga til sialfan ok tala med hana Gerdi Hakon þa sua hann geck til fundar uid hana ok bar upp sialfur fyri henne bonord sitt ok seiger henne rett ordliga allan til gang þeira mala fra upphafi ok þar til er þa uar komit j huerium heitum Haralldr konungr hefdi bundit94 uid hann at gipta honum Ragnhilldi fręndkonu sina247 Sidan s(uarar) hun hogliga efanar95 laust ma ek þat uita at mier er all daudi Magnus konungr fader minn þuiat ef hann lifdi þa mundi hann eigi gipta mik utignara manni enn konungi fyri astar saker uid mik þo at ek hefda fatt til þess Enn þo ętla ek mik eigi nenna at gefa iayrdi til þess at eiga þann mann at bonda er eigi se meiri at nafn botum enn þu ert Hakon at sua buno þo at þu sert madr fridur ok god ættadur ok uel mentur Enn j ongum stad kalla ek þik mier uar bodin fyri þat er uid skulums. 17² af sialfum ockur til taka Þuiat ek ueit glogt at engi madr er betur mentur enn þu sa er nu er ꜳ lifi j Noregi. Enn fyri stęrdar saker minar96 ok metnadar mins þa get ek þat uarla af mier gert at giptazt nockrum otignum manni. þa m(ęllti) Hakon Ma ek nockra þa hluti gera til skaps þins at ek se þa nęr enn adur þessu radi Ragnhilldr m(ęllti) ecki þarf hier um at tala fleira aunguan mann ętla ek at eiga utigin Litlu fleirum ordum skiptuzt þau uid þuiat j sama stad kom nidur hennar ręda. fekzt þar ||23r eck‹i›97 af þat er H[a]koni98 þętti [f]ram g[an]g[a s]it [m]al99 Sidan geck Hakon ꜳ konungs fund ok s(eiger) honum greiniliga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . honum þotti Haralldr konungr hafa heitit at100 sier þetta rad ok bu101 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fyri þat huort sem hann þyrfti at auka102 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fa honum103 Beiddi Hakon *konung104 at hann skylldi gef‹a› honum jarlls [nafn]105 ok106 . . . . . . . . . . . konungsdotter107 lieti sier108 uel lika Hefer ek s(eiger) Hakon sua frida109 ętt þ[ar] t[il]110 at þ . . . . . . . . . .111 [m]ęla þat sumer menn þeir248 sem hellzt eru miner uiner at ek hafa ok nockra hluti ad[ra]112 Þetta mal studdi med honum F(innr) A(rna)son ok Þorbergur A(rna)son ok enn fleiri menn lender. kolludo hann til þess uel fallin fyri allra hluta saker ok sogdu at slikum monnum mikin styrk sem Hakon uar ef hann yrdi hans trunadar madr þa s(uarar) konungr Olafur konungr broder min ok Magnus konungr fręndi min þa er þeir redu þessu ʀiki letu þeir hier uera jarll eirn senn jnnanlandz Nu hefer ek sua gert sidan ek uar konungr kalladur yfer þessu ʀiki Er nu hier Ormur iarll fręndi þin Hakon gofugur madr ok godur hofdingi ok nenne ek eigi at taka af honum þessa nafn bot enda uil ek uist eigi briota þann sid er fręndr miner hafa halldit fyri mier ok miklu kuno betur landz at gięta enn ek er þess ecki uon at ek lati hier uera ij jarlla113 senn j landi Mun þat ecki tia at flytia uid mik. Enn adrar sęmder mun ek til uid þig leggia Hakon þęr sem ek ꜳ under mier til þess at þu naer þa helldur enn adur þessu bon ordi Vil ek ok þui heita þier at þu skalt nęstur uer‹a› jarlls dominum þa er Ormur er fra kalladur ok eiga ek þa um at męla Fekzt þa ecki fleira af konungi at sinni Sa Hakon þa sinn hlut at ecki munde af fazt meira War Hakon þa enn reidazti ok stillti þ‹o› uel ordum sinum sem iafnan þa er hann uar reidur. konungr hafdi þar sua mikit lid at hann uar oruggur fyri Hakoni Þręnder hofdu þa gengit til sętta uid konung ok atti Hakon þar aungua uon til lidueizlu. þotti honum þa grunsamligt at sitia fyri konungi ef þeir skildizt usatter Fystu uiner hans hann at fara ur landi ok byndizt ꜳ hendi nockrum konungi odrum Sogdu114 hann þar mundo þikia mestan mann sem hann kięmi med hinum mestum sęmdar monnum Finnur uar hin reidazti ok þotti konungr ecki hallda ord249 sin þau er hann het honum ok uar þar um all bermelltur115 fyri konungi enn þat tiadi ecki. Biozt Hakon þa ferdar sinnar skyndiliga ok oll sueit hans ok kunni hina mestu oþok sinar þangat komu for hann fyrst ꜳ Upp lond enn er uoradi bio hann ferd sina ur landi hann hafdi eitt mikit skip ok uandat allmiog ok mart manna ꜳ ok uar þat ein uala lid hann hafdi a skipi mikit lausa fe ok marg‹a› dyr gripi ok þegar hann uar buin sigldi hann sudur med landi ok er sua sagt at hann kom sudur um sumar til Danmerkur ok for þegar ꜳ fund Sueins konungs mags sins ok feck þar godar uidtokur ok sęmder miklar Gunhilldur drottning kona Sueins konungs uar dotter Sueins jarlls Hakonar sonar hins rika fręnd kona Hakonar Juarsonar116 hun atti allan hlut j at Suein konungr skylldi gera hann at sem mestum uirdingar manni þar j landi ok kuad fa hofdingia mundo slika sękia a hans fund ef þessum uęri eigi all uel fagnad War Hakon þa tekin j hina mestu kięrleika uid konung ok tolodu þeir longum Sagdi konungr Hakoni at hann skylldi ||23v þar uera uel komin ok þui betur sem hann dueldizt lengur. Hakon s(eiger) konungi allan til gang sinar þangat komu [ok] oll uidskipti þeira Harallds konungs ok þoti Sueine konungi117 uel er Ha[kon]118 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . uar hin mesti fianskapur ok ufridur. enn er119 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . upp fyri allþydu at Hakon geck til handa120 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ok121 len mikit ok skylldi Hakon þar gerazt land uarn[ar] m[adr]122 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kynne123 at bera hann skylldi ok hafa þat tignar nafn250 at heita [jarll] . . . . . . . . . . . . . n124 r[ada]125 landradum med konungi Voru þa goder menn uid allan skildaga [þeira. for Hakon sidan]126s. 21² til bua sin[n]a127 þeira sem honum uoru skipud af konungi gerdizt hann bratt hofdingi mikill uinsęl[l ok] stiorn samur jnnan landz Var þar þa lausn ok band allra stor męla sem Hakon uar hann hafdi ut bod stor ok la longum j hernadi hann uar madr sigursęll ok oruggur til arędis ramr at afli ok hinn mesti ofurhugi ok kaps madr Hakon hafdi fiol ment ok kostnad mikin będi j heim bodum ok giofum uid uine sina hann feck ok mikit fe j hernadi uar hann nu all nafnkunigur uida um lond uar nu mikit ord ꜳ um hans athęfi będi j Danmork ok Noregi ok sua fyri uestan Eingland ok um Orkn eyar.

9. Asmundur er madr nefndur danzkur at ętt hann uar systur son Sueins konungs Ulfs sonar ok fostur son hans fęddizt hann þar upp med hird konungs ok unni konungr honum mikit Sua er sagt at Asmundur129 uęri allra manna mestur ok sterkaztur grimligur ok gerfiligr enn allra manna uar hann uspakaztr þegar hann komzt ꜳ fętur giordizt hann mikill uiga madr Enn Sueinn konungr hafdi þat miog kuidat þuiat hann uar stiornlatur ok hellt rikt landz log uar þa sua komit at konungr þottizt eigi mega hallda hann innan hirdar fyri uspekt Willdi konungr þa setia hann sueitar hofdingia ok feck honum þa eigner ok ueizlur fyri at rada sua at hann matti uel hallda sig ok sina sueit enn þegar er Asmundr uar sialfradur drozt hann ꜳ hendur mannfiollda mikin ok uanzt honum eigi at fullu þat len er konungr hafdi ueitt honum at fęda uid lid sitt uard þa af konungs eignum eda bęnda til at taka allt þat er skorti uar hann nu uuinsęll enn engi treyztizt þo ‹at›130 at gera fyri þat131 at hann uar sialfur251 torsottligr enn j anan stad ast folgin konungi ok naskylldur honum sua ok þo at slikt uęri kięrt fyri Hakoni Juarsyni kuad hann konung skylldu refsa honum sem hann uilldi. þar uar ok fyri konungi talad iafnan at bęndr þottuzt eigi hafa mega uspekt Asmundar. konungr let sier fatt um finazt enn þo stefndi konungr Asmundi til sin ok s(agdi) honum at hann skylldi enn fara heim til hirdar hans ok hann matti eigi þola honum sua margar uspekter sem hann gerdi. uard þa sua at uera sem konungr uilldi þo at Asmundi uęri annat nęr skapi uar hann þa um hrid med konungi ok gerdi þa enn fleira illt enn fyr enn epter þat hliopzt132 hann j burt ok til sueitar sinar hafdi hann enn huergi bedra skaplyndi enn fyrr133 Litlu sidar gerdi konungr lid til hans let hann þa taka hann med ualldi ok fęra sier uar hann þa enn um hrid med konungi j uardhalldi þetta likadi Asmundi afar illa er hann uar eigi sialf radur. ok ꜳ eirni not leitadi hann til brutthlaups enn þeir menn er hans skylldu gęta urdu134 . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15.135 . . . . . . . . . 24rat almugi136 skylldi [u]ti at *skipa137 lidi ok manna *þegar138 er uoradi Þa uar bunadur mikill um allan Noreg ok brugd[u]zt139 menn uel uid ordsending konungs. konungr sendi einkum ord Hakoni Juarsyni magi sinum at hann skylldi roa med honum leidangr þenna þuiat honum þotti Hakon madr uitur ok oruggur til uigs sua at engi madr fekzt hans maki þar j landi Jall braz uid þegar ok bio lid sitt Let hann um uorit fram setia skip þat hit mikla er hann252 uar uanr at hafa j hernadi uar þat będi gott ok mikit Waldi hann þar ꜳ hird sina ok hina fręknuztu bęnda sonu uar þat lid forkunnar uel buit at uopnum ok klędum Sidan hiellt jall ꜳ konungs fund hann hafdi ij skip onnur uoru þau oll140 uel buen tok konungr uel uid jalli ok dualdizt med honum þar til er hann uar buin ok lid hans kom at honum setti konungr hann j hasæti hia sier ok liet at ollu þiona honum sem sialfum sier Enn er konungi þotti time til þa let hann setia fram hit nyia skip er gert hafdi uerit um ueturin. uar þat fyrst sett ut ꜳ ana Nid ath flędi *siauar141 þa uar logns. 23²⁰ ok solskin let konungr þa setia upp hofud þau hin gylltu Matti þa kalla skipit huort er uilldi skeid eda drecka þa uar ok skorat mann tal ꜳ skipit Gengu þa aller til at skoda skipit ok bunad þess logdu menn þar til loflig ord þa kuad Þiodolfur

Enn er konungr uar buin ferdar sinnar hiellt hann ut ur Nid þui hinu mikla skipi ok uar þar allur herin sa er þa uar til komin uar þa uandadur miog rodur ꜳ konungs skipinu. s‹ua›146 kuad Þiodolfr skalld.

konungr hellt hernum sudur med landi ok hafdi uti almenning at skipum ok lidi enn er þeir sękia austur j Uikina fa þeir anduidri stor ok la herin uida um fiordu ok eyar enn er storuidri uoru mikil þurfti skipit godra grunfęra enn er skipinu gaf byr hiellt konungr her þessum austur med landi til Elfi ok kom þar at kuelld‹i›151 dags med allan herin Daner spyria nu at Nordmanna her er komin j Elfina152 ok flyia aller er *þui153 koma uid ꜳ konungs fund hefer hann nu lidz dratt um alla Danmork hefer hann oll skip ꜳ uatni sma ok stor ligur nu herin um Fion ok Sioland enn er Haralldr konungr fretti at S(ueinn) konungr uilldi eigi hallda stefnu lagi uid hann eda orosto. sua sem hann hafdi bodit þa tok hann þat rad at hann sendi aptur sumt lid enn halft annat c skipa ||24v hafdi hann ok hiellt þui lidi sudur fyri Hall land ok heriadi þar miog hann lagdi herin inn j Lofu fiord. ok heriadi þar ꜳ będi lond. Hakon jarll uilldi litt heria baud hann ‹monnum›154 sinum at þeir skylldu uera geymner ok fylgazt kuezt honum sua hugur um s(eigia) sem hann mundi nockut spyria bratt til S(ueins) konungs ok er þeir hofdu þetta254 talad kom þar at S(ueinn) konungr med ccc skipa Enn er menn Harallds konungs sau herin huersu mikill uar seigia þeir Haralldi konungi at þat uar hin mesta űfęra at beriazt uid sua mikit ofurefli lids Haralldr konungr for miog sundur laust med lid sitt enn þat lid er jarlli fylgdi la sua buit sem til bardaga skylldi ganga będi nott ok dag ok þegar jarll uard uar uid herin þa liet hann þegar menn sina til atlogu buazt enn er Haralldr konungr sier þetta at jarll let bua lid sitt til atlogu ok ętladi at beriazt þa liet hann blasa saman ollu lidi sinu sem skiotazt ok s(eiger) at þegar skuli beriazt Sagdi at fyrr skylldi huer falla um þueran annan enn flyia undan Donum Suo155 s(eiger) Stein Herdisar son

Sidan skipadi Haralldr konungr her sinum til at logu lagdi hann fram drecka sin j millum skipanna j midium hernum Sua ‹kuad›157 Þiodolfr skalld.

Var þat skip alluel buit eiggiadi konungr þa miog at beriazt frękliga159 bad menn ok þat stunda at eigi þotti minr fra draga mann ual þat er innan bordz uar enn skipit uar sialft Vlfur stallari lagdi fram skip sitt ꜳ annat bord konungs skipinu Steirn Herdisar son uar ꜳ skipi Ulfs hann kuad uisu.

Hakon jarll la255 *yzt162 j arminum audrum Sa þa bratt huer uinsęlaztur uar Noregs hofdingia foru þa skipin miog þann ueg at jarlli. ok uilldu þa aller under hans merkium beriazt Jall eiggiadi miog sitt lid til at gongu þar uoru þa med jarlli skalld nockr spurdu þeir þꜳ ef iall uilldi lata yrkia nockut hann kuezt ecki uilia yrkia lata bad menn meir gięta at beriazt sem bezt enn yrkia163 sem flest. kuaz aunguum trua skalkunum164 kuad þat ok sia mega huern uaskan mann at annars uar þa meire þorf Hakon jarll uar sua buin at hann uar j hringa bryniu ok um utan j skikiu hiup hann hafdi gull rodin hialm ok suerdi gyrdur. uar medal kaflin uafdur gulli ok gulli buen hiolltin uar þat hit besta uopn jarll uar audkendur af ollum hernum fyri saker bunings ok uaxtar ok fridleikz j annan fylkingar arm Harallds konungs uar165 Þrenda hofdingiar ok med þeim Þręnda lid. uar166 fiolmenni mikit Sidan liet Haralldr konungr tengia skip sin ok skipa sem hann uilldi enn Hakon jall uilldi ecki leggia sin skip uid onur skip þotti honum eigi sua nęr sier skipad konungi sem hann uilldi.167

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

19.168 . . . . . . 25r[þackadi] hann þeim goda fylgd er þeir hofdu honum ueitta ok gaf morgum storgiafer at skilnadi. hann lagdi mikit [lof til] þeira ok kalladi þa enn synt169 hafa huorer uaskari uoru Nordmenn eda Daner uid slikan lids mun [sem uar at e]tia konungr þakadi Hakoni jarlli sina ferd ok lid ueizlu er hann hafdi þeim uiett um sumarit enn þo hofdu [sumer menn] grun ꜳ at honum þotti Hakon jarll helltzi mikit ord lof fengit hafa j þessi orosto170.

25620. [N]u s(eigia) menn at S(ueinn) konungr sęti þann uetur j Danmork epter Nizar orosto Hann sendi [o]rd um ueturin karlli171 bonda ok konu hans Enn er þau komu fyri konung s(pyrr) konungr karll ef [hann hefdi sied] hann fyrr eda huort hann kendi hann. Kenni ek þik nu konungr s(eiger) kall enda kenda ek ydur fyrr [þa er] þier172 komut til min þa at þu nefndizt Wandradr uar ok þat til þar uel173 fundit þuiat [þier attu]d þa *um ærin uandrędi at *uela174. enn þat er gudi at þacka er ydur kom til gagns sa [litli for] beine175 sem ek giorda ydur kom þar miog til goduilld ydur ok audna. Þat er satt ath [seigia seiger] konungr176 at ek ꜳ þier alla mina lifdaga at launa med gudi þa ek lifi hedan fra mun . . . . . þat uilia er mik sendi til þin enn nu mun þier litlu launad uerda. bondi s(eiger) konungr epter þui sem [uerdu]gt uęri. Þat er hit fyrsta at ek gef þier bu þat er þu kys sialfur ꜳ Sia landi Si[dan mun ek] gera þik at meira sęmdar manni ef þu kant þat uel med hondum at hafa. konungr gerdi hann at armanni177 [sinum. k]all þakadi uel konungi giof sina ok þann soma er hann hafdi honum ueitt epter er su bęn er ek [uil bidia]178 huer er su s(eiger) konungr at þu later konu mina fara med mier s(eiger) karll ok later hana eigi giallda h[eimsku sin]nar helldur179 niota dreings skapar þins ok gęzku. konungr s(eiger) hier hefer þu fengit þa180 . . . [er ek] mun eigi181 ueita þier þuiat ek skal fa þier miklu betri konu ok uitrari enn kona þessi skal fara [med bukot þat] er þit attud adur. þat er henne ęrin fram flutningur Sidan *liet182 konungr gefa karlli bu [sem183 hann hafdi] heitit184 honum til fiar ok þar med armenning hann feck honum gofugt kuonfang ok gott uard honum185 til [fiar ok uins]ęllda186 hann uard sidan mikill madr257 fyri sier med um stilli konungs enn son bonda er konungi hafdi fylgt tok [hann til sin] ok gerdi hann hird mann sinn uar hann sidan med konungi uar þetta nu allfręgt będi j Noregi ok [j Danmork h]lutu þeir fedgar slikt af Hakoni jarlli ok sannadizt þat er m(ęllt) er at ę hlytur gott [af god]um187. Skipter þat iafnan miklu at madr uandi sier miog uine þuiat iafnan mun þat188 [þann s]tydia er goda uini ꜳ.

21.189 [Ha]ralldr190 konungr sat þann uetur epter Nizar orosto j Oslo um haustit er lidit kom sunan þa uar monnum ecki annat [ia]fn titt talad j skytningi191 sem um þau tidindi er gerst hofdu um sumarit fyri Nizi ok [sogd uoru af] þeim192 monnum sem þar hofdu uerit j orosto sem iafnan uerdur at þau uerda þa tiduzt sem nyuz[t193 eru þottizt h]uer odrum hafa betur fram gengit ok þat nockut sied tidinda sem annar hefdi194 eigi þat uar [eitt sinn at menn] nokrir rędduzt uid um Nizar orosto ok huerier þadan hefdi mestan ord stir [borit þeir voru ord]marger195 ok satu jnni j skemu eirni urdu þeir ꜳ þat satter at engi madr he[fdi þar]196 u[er]it slik[ur]197 dreingur sem Hakon Iuarson hann uar uopndiarfaztr sogdu þeir. ok bardizt best hann uar [mikl]u sterkaztur. uard þat allt at mestu radi er hann lagdi til hann uann ok mestu allan ||25v sigurin hann uard ok Haralldi konungi at mestu lidi er hann uar naudliga staddur þa er Daner hofdu um krin[gt hann med fl]ota sinum ok mundu þa hafa unnit hann ef eigi kuęmi jarll at duga honum. Haralldr konungr uar stad[dur þar uti] j gardinum ok nam stadar uid skemuna ok heyrdi nu huert ord er þeir toludu ok er198 þ[eir hęttu] hier um at tala. Tok Haralldr258 konungr þa til orda ok þo sua hatt at þeir matu h[eyra Hakon] mundi nu þo hier huer kiosa at heita geck konungr þa leid sina uox konungi af [slikum um]rędum199 hin mesti metnadur ok lagdi konungr ꜳ jall hinn mesta oþoka [ok ofund] Jarll for um haust200 epter orosto201 til Upp landa tok Ragnhilldur konungs dotter uid honum feiginsamliga [ok aller hans] uiner þuiat hann uar allra manna uinsęlaztur j sinu ʀiki Sat jarll þar um ueturin heima j sinu ʀiki [med sęmd] mikilli Þeir konungr ok jarll hofdu skilit um haustit med uinattu malum ok hafdi konungr ueitt jarlli [godar gia]fer at skilnadi. enn þo hafdi Hakon jarll nockrn pata af þui at konungr ofundadi [hann fyri] ordlof þat er hann hafdi fengit fyri Nizi. Gaf jarll sier ecki um þetta ok let sem hann uissi eigi [Sua er] s(agt) eitt sinn at menn satu at dryck202 um ueturin. uar þeim þa enn talad til Nizar203 orosto [huerier þar] hofdu bezt barizt uar þa enn sem fyrr at flester toku til Hakonar jarlls Sumer uoru þeir ofundar [menn hans er] eigi uilldu adra sidur til taka þa sem uoru uiner þeira Deilldu þeir þetta med kapp m[ęlum]204 j milli sin ok męltu huorer tueggiu þat er j hug kom æsti þa dryckur. med . . . . . þa fa j kaf halldit205 þui er þeir uissu ok uard til frett slikt er þeir kuno206 hueriu[m207 at bera er] þeir fylgdu sem satt uar at marger hofdu þar uel farit þa m(ęllti) eirn madr sa er jarlli þotti[zt208 fylgd ue]ita. þat ma uera at adrer menn þeir sem fręknari eru mętti beriazt uel so209 e[nn all]a mundi þar skorta styrkleik ok afl uid jarll ok kunoztu allz herskapar uard þat ok [allt at] mestu lidi ok giptu er jarll gerdi fyri Nizi ueit ek ok þat uist at onguan mann þar sott[i sua] mikit happ sem Hakon. þat mundi hans happ mest s(ogdu) þeir er j moti męlltu210 er [hann felld]e ok drap þa sem flesta ok fylgdi259 Haralldi konungi sem bezt þa s(eiger) hinn Myklu þo[tti211 mier] hitt meira happ er hann gaf S(ueini) konungi lif þetta muntu eigi uita s(eigia) þeir er þu s[eiger212 þe]tta ueit ek sua giorla s(eiger) hann at sa sagdi mier sialfur er konungin flutti til landz ok j213 . . . . . Epter þat foru þeir at sofa. um morginen epter uar þeim *eigi214 ur minni lidit þat er þeir [hofdu hey]rt215 um kuelldit huat er þeir hofdu uid talazt uoru menn þa eigi sua halldin order at eigi fęre [þetta]216 uidar kom þa at þui er m(ęllt) er at morg eru konungs eyru kom þetta bratt til eyrna konungi ok [ueitti217 hann] þessu nockrn trunad Likadi honum afar illa er jarll skylldi sua hafa brugdizt honum enn [þo li]et hann ecki þat ꜳ sier fina sua at nockr madr mętti þat reida sem iaf[nan218 uar þa er] honum likadi illa ok uar miog gert j moti hans skapi.

22.219 Og eigi miklu sidar liet konungr taka marga hesta Reid hann med cc. manna [þegar um] nottina ok allan daginn epter sem mest matti hann konungr hafdi med sier hird sina . . . . . . Morgum uar mikil foruitni ꜳ um ferd þessa enn þo treystizt engi epter at spyria hofdu þeir af ferd [hans nockrn] grun eda pata at stefnt220 mundi at Hakoni jarlli. Sa madr er nefndur j ferd med þeim er Gamall221 [hiet] . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 ymissi Storm læser ymíssier, men hvad han har opfattet som er-tegn, er i virkeligheden akcenten over det sidste i i forbindelse med den øverste del af det sidste s.

2 þeir rettet, þat hskr. (skr. þ med tværstreg).

3 eīri hskr., dog er r noget tvivlsomt.

4 kominn rettet, komner hskr.

5 monnum rettet, manna hskr. (skr. m med a over).

6 alþydy skr. hskr.

7 hefdi, skr. hⁱ; denne forkortelse, som også kunde læses hafi, betegner hefdi 11²⁹ 15¹⁰, hafdi 5¹ 6¹⁴ o. s. v., men hafi 10¹⁴.

8 Gran- rettet, gⁱm- hskr. (= Grím-).

9 uęni, skr. uę̄i. Storm læste uppi, men ordets andet bogstav er snarest ę, og fordoblingstegnet over p er ellers en prik, ikke en streg.

10 en rettet, sem hskr.

11 kalfs af Ringu nesi ok rettet, jfr. Hkr. III 132, Finnur Jónsson Litt. hist. II 637, kalfssonar af agda nesi syster hskr.

12 dottur skr. dot med ur-tegn; over t synes at være en prik (sål. tydeligt i l. 14 [т. е. в следующем слове dottur]).

13 en Asta uar, nu helt forsvundet; Storm kunde læse en… var.

14 Afskriften Ny kgl. sml. 1694, 4to har kall …ra tign …; eventuelt kall[adur mestur all]ra tign[ar manna j Noreg]i, jfr. Olafs saga hins helga, 1922, s. 43–44, Hkr. II 30¹¹ 89¹⁰ 407^17–19.

15 af, nærmest sål. (f rettet?); det rigtige må være at.

16 konung, skr. k med tværstreg; nederste del af k er beskadiget.

17 uid, skr. u med t over; øverste del af dette t mangler. Storm læste uann (altså u med n over), men dette er umuligt.

18 Bokn rettet, heliu hskr. (b er blevet læst som h, o som e, k som li, n som u).

19 ok, skr. med tegn (utydel.); Storm læste med tvivl e. Af det flg. ord (to bogstaver) ses en lille rest, som kan være slutningsstregen på a.

20 hann, skr. h med bøjet tværstreg; Storm læste het.

21 -skalli, skr. skolli med a over o.

22 þa sål., rigtigere þo?

23 [mikl]a udfyldt af Storm, har vistnok været skr. m^cla.

24 fyri, skr. f med i over (Storms bemærkning er misvisende).

25 att rettet, jfr. Finnur Jónsson Litt. hist. II 637; augdum hskr. (ligesom 13⁴ [см. прим. 70]).

26 ꜳ rettet, at hskr.

27 Der har vistnok været en overskrift (højst ca. 10 bogstaver), som nu er helt udvisket.

28 tiginna, skr. tig^a, jfr. s^a = sina.

29 męltzust skr. hskr.

30 u, over dette bogstav står en eller to akcenter, vistnok for at markere at det er et tal.

31 uj nattu hskr., som om ordets første bogstaver var blevet opfattet som et tal.

32 Kun hier er tydeligt; derefter skimtes et (langt) s, samt enkelte næsten udviskede bogstaver. Storm læser hier seiger fra Haralldi konungi ok Einari þambaskelfi, men bemærker at læsningen for det meste beror på gætning; da der kun er plads til 12–13 bogstaver, kan Storms forslag ikke være rigtigt.

33 hialldur, af h er en del bevaret, af i kun akcenten, af ll den øverste del, a er helt borte. Storm kunde læse forkortelsestegnet for ur efter d, men det er nu forsvundet.

34 sitia har været skr. sít^w; Storm kunde se akcenten over i og en lille rest af forkortelsestegnet for ia, men dette er nu meget usikkert.

35 f i fatt er tydeligt, mgl. hos Storm.

36 em i nema er skr. ē; stregen over e er tydelig (»næsten helt fortæret« siger Storm).

37 Strofen, jfr. Skjaldedigtn. I A 371, B 341.

38 Det er vanskeligt at afgøre, hvordan de første ord i linjen har været skr. Storm læser ….. þambaskelfer og bemærker at de fire første bogstaver (altså þamb-) er stærkt beskadigede og at foran dette ord har der kun været plads til mandsnavnet (Einar). Men såvidt man nu kan se, er denne læsning ikke mulig. Der mangler ca. 4 bogstaver først i linjen, så ses et bogstav, vistnok r, så en prik og derefter baskelfer (første del af b beskadiget). Der synes at have stået Einar. baskelfer med misforstået tilnavn.

39 uar, r over linjen (= ar) kan nu ikke ses, men anføres af Storm.

40 upp, der ses et beskadiget p med prik over; da der tydeligvis mangler et bogstav foran dette, kan man ikke med Storm læse þ med i over = þui.

41 þingum, skr. ligesom i l. 15 [т. е. в следующем слове þingum], passer bedre med de bevarede rester end Storms fundum.

42 milum, sål.!

43 hin, prik over n.

44 Stroferne, jfr. Skjaldedigtn. I A 358–359, B 330.

45 sua, skr. S^w (med stort s).

46 skylldo semia, sål. tydeligt (Storms anmærkning unødvendig).

47 r[edzt] foreslået af Storm; det bevarede bogstav synes at være r, men kunde måske også være tegnet for ok; i så fald kunde man udfylde ok [for þ]o. I de følgende ord kan der ses enkelte bogstaver udover dem som Storm anfører. Når Storm foreslår vm sider efter sua (l. 24 [т. е. следующее слово]), er dette af pladshensyn umuligt.

48 sęttina, måske sętina.

49 ꜳ, måske a.

50 Nid, nederste del af d mgl.

51 fyri har været skr. f med i over (Storm tænkte også på á).

52 hurder, forkortelsestegnet for ur er nu borte, men har været synligt på Storms tid.

53 Einar utydeligt; det første bogstav synes at være helt borte, men Storm har ingen bemærkning derom.

54 illa, a synes at have været synligt på Storms tid.

55 hafdi, skr. hⁱ, jfr. 4³ noten [т. е. прим. 7] (i l. 14 opløst hafi [т. е. предшествующее слово hafi]).

56 Der er næppe nogen overskrift; pladsen er så lille at der kun kunde stå et par bogstaver.

57 Fader, Morkinskinna har hvat (FJ’s udg. 179), som vistnok er fejl f. hvast (snarere end hvatt); det latinske kompendium tyder på at HÍ har haft denne tekst, se indledn. s. ⅩⅨ.

58 sia, hermed slutter bl. 21 i hskr., derefter lakune. Det manglende er slutningen på kap. 5, samt et afsnit om kongens forhandlinger gennem Finn Arnason med bønderne og med Hakon Ivarsson. Det kan ikke afgøres, om dette afsnit har bestået af eet eller flere kapitler, og kapiteltallet 6 er derfor tvivlsomt.

59 daga, d er meget beskadiget; der har antagelig stået skildaga (næppe tillaga, som Storm foreslår).

60 sla, de to første bogstaver meget usikre.

61 [hi]tt, det første t ikke sikkert.

62 m[enn], kun første del af m ses, ligner et n.

63 [Finn]r (skr. fin̄r) nogenlunde sikkert; der ses nederste del af f, sidste streg i n, samt r. Foran Finnr har stået: Sidan let el. lign.

64 k[a]lla, nederste del af k bevaret.

65 Harallds »beskadiget, men sikkert« Storm; ordet er nu helt borte.

66 Efter ok ses et bogstav som kan være þ; Storm udfylder: ok þat seigia at hann hefdi, men det formodede þ har ikke stået umiddelbart efter ok; snarere: ok [s.] þ[eir at konungr h]efdi (s. = seigia el. sogdu; þeir og konungr har været forkortet).

67 þetta, skr. þtta; þ er meget beskadiget, og en eventuel tværstreg (for at betegne þe) ses ikke. Storm har þetta uden bemærkning.

68 med, skr. m med d over, »beskadiget, men sikkert« (Storm).

69 Overskriften meget utydelig, det første ord synes at være hi med er-tegn; resten af overskriften består kun af et par bogstaver.

70 att rettet (jfr. 5⁴ [см. прим. 25]), agder hskr.

71 bus rettet med Storm; hskr. har gennemstreget bb, hvilket normalt betegner brœðr eller en anden kasus af ordet bróðir i pluralis.

72 mestu rettet, mestí hskr. (Storm læser fejlagtigt mesto).

73 blid-, over d står n.

74 uid rettet, til hskr.

75 þurftu, ur skr. med tegn, kan også læses þyrftu (sål. Storm).

76 sinn, skr. sín̄ med akcenten over sidste streg i n, således at der egentlig står sn̄í.

77 s[ui]kur, k med ur-tegn er helt tydeligt, så at en læsning hier s. fra Har. konungi er udelukket. Efter konungr fortsættes overskriften med en vandret streg, men der er ikke flere ord.

78 sękia rettet, sakia hskr., vistnok med en krølle under det første a.

79 io synes sikkert, foran i er et bogstav, antagelig b, bortsmuldret.

80 ok synes sikkert, skønt Storm har været i nogen tvivl.

81 skipa, af første bogstav i det flg. ord ses en ubetydelig rest, som viser at det har været b, h, k, l eller þ; sandsynligvis har der stået holl eina el. lign.

82 allt står forrest i en linje; i slutningen af den foreg. linje ses ubestemmelige rester af enkelte bogstaver; det næstsidste, evt. tredjesidste, synes at være g (har der stået þangad?).

83 sina, skr. s^a; bogstavet over linjen er utydeligt, således at en læsning s^w (= sua) i og for sig også var mulig. Efter dette ord følger et stort bogstav, der sikkert indleder en ny sætning, muligvis Ol (man kunde da udfylde: Ollum monnum fanzt miog el. lign.). Storm læser þ, hvilket ikke synes muligt.

84 u[m], nasalstregen er nu borte, men Storm har ingen bemærkning derom. Efter um har Storm punktum, men det er fejlagtigt; et forkortelsestegn i linjen nedenunder rager op her og ser flygtigt set ud som en prik mellem um og f.

85 u[m], også her har Storm kunnet se nasalstregen, som nu er borte.

86 flei[ra enn] kurt[eisina med] þeim, Storm bemærker, at læsningen er temmelig sikker, skønt ordene er stærkt beskadigede, især de tre mellemste. Der ses en rest af n̄ (i en̄ = enn), samt af med (som har været skr. m med d over); ellers er bogstaverne i klamme forsvundet.

87 beiddi, af det sidste i er kun akcenten tilbage.

88 [Fin] har vistnok været skr. fī (ligesom 16³); nasalstregen er bevaret.

89 skal, skr. sk med streg gennem k; Storm læser skylldi, men denne form skrives ellers skdi med streg gennem k.

90 huer‹su›, skr. hu med er-tegn.

91 þo eller þa (sål. Storm).

92 skulu, skr. skuí med streg gennem k, vistnok = skuli (jfr. skū med streg gennem k = skulum 17²). Storm opløser skylldvi, »som det synes af vaklen mellem skyldu og skyldi«.

93 hefdi skr. hⁱ, kunde også opløses hafdi; sål. også l. 21 [т. е. след. слово hefdi, перед bundit из след. прим.], jfr. anm. til 4³ [т. е. прим. 7].

94 bundit, sål., rigtigere bundiz?

95 efⁿar hskr. = efanar el. efunar?

96 minar, måske minnar (der skimtes en lille prik over n).

97 eck‹i›, skr. e^c (ellers = ek) i stedet for e^ci.

98 H[a]koni meget beskadiget, kun h og en del af k med forkortelsestegnet for oni er tilbage.

99 [f]ram g[an]g[a s]it [m]al, både f og m synes at have været bevaret, da Storm læste hskr. ganga har været skr gga, kun gg ses (uden streg over). Afstanden mellem gg og it er så stor, at en udfyldning fram gang fa sit mal måske er rigtigere.

100 at, herefter må der mangle en infinitiv (fa, ueita el. lign.).

101 bu er vistnok begyndelsen til bundizt eller bundit (fastmælum?).

102 auka slutter linjen; i næste linje skimtes h som andet eller tredje bogstav. Man kunde udfylde: auka [uid] h[ann riki eda nockrar nafn bętur ge]fa.

103 honum, skr. h^m, ifølge Storm beskadiget, men sikkert; nu er m næsten helt borte.

104 konung, skr. kr med streg gennem k (= konungr).

105 [nafn], foreslået af Storm.

106 ok synes sikkert, skønt Storm betegner det som beskadiget og usikkert; derefter skimtes nederste del af et s (muligvis f eller þ).

107 Foran konungsdotter ses en ubestemmelig rest af et bogstav, ifølge Storm snarest R (= Ragnhildr), i hvert fald ikke at.

108 sier, herefter mangler vistnok þat.

109 frida, sidste bogstav beskadiget.

110 þ[ar] t[il] har været skr. þ^r tⁱ; bogstaverne over linjen er borte.

111 þ . . . . . . . . . ., Storm foreslår at udfylde: þu mættir þetta gera, enda, men på þ skimtes en tværstreg som viser at der har stået þat, og desuden er Storms udfyldning for lang; eventuelt: þat [samer uel enda m]ęla.

112 ad[ra], tegnet for ra næsten helt borte, ifølge Storm stærkt beskadiget.

113 jarlla, skr. j^rrlla.

114 Sogdu, over o en (tilfældig?, senere?) krølle.

115 -melltur, over m en krølle.

116 Juar-, her, som ellers, er ar forkortet med r over linjen; det står her over j i stedet for u.

117 konungi synes at være skr.. k í (med tværstreg på k og ordadskillelse mellem k og í); den almindelige skrivemåde er kí (med tværstreg på k). En lille rift i pergamentet mellem k og í kunde måske være ældre end skriften; i så fald er afstanden forklarlig. Storm opfatter k (med tværstreg) alene som dativ (hvilket dog ikke forekommer ellers i sagaen) og í som en rest af et selvstændigt ord, eventuelt miog, men til et sådant ord er der ingen plads.

118 Ha[kon], herefter kunde eventuelt mangle: uar þangat komin þuiat med þeim Haralldi.

119 er, skr. e med er-tegn, hvoraf nu kun en lille rest er tilbage; af et par følgende ord ses enkelte ubestemmelige rester. Man kunde efter meningen udfylde: fram lidu stunder kom þat, hvilket dog ikke giver det fornødne antal bogstaver.

120 handa har været skr. hda, af a ses kun en lille rest, og en eventuel tværstreg på h eller d er udvisket. Efter handa kunde mangle (jfr. 21²): Sueini konungi ok þa af honum bu stor el. lign.

121 Foran ok ses et enkelt bogstav (slutningsbogstavet i det foreg. ord), men det kan ikke bestemmes; ifølge Storm har det »nogen lighed« med et t.

122 -ar i uarn[ar] og -adr i m[adr] har været betegnet med r over linjen; disse r-er er nu helt borte, men Storm synes at have kunnet skelne dem.

123 kynne, Storm læste kyn̄e og bemærker at læsningen er »temmelig sikker, skønt der foruden e kun er ubetydelige levninger tilbage«; foran e ses levninger af k (?) og y, således at en læsning kye med bortrevet nasalstreg over y (= kyne) synes mest rimelig (nn betegnes ofte ellers ved en enkelt nasalstreg). Foran dette ord ses en rest af et foregående ord, som Storm læser ū og opfatter som endelsen i ordet [hond]um, men snarere står der at (med beskadiget a). Der kunde have stået f. eks. [konungs ok ueria riki hans huat sem] at kynne at bera.

124 . . . n, Storm tror det er en rest af ordet enn.

125 [jarll] . . . r[ada] udfyldt af Storm.

126 [þeira. for Hakon sidan] udfyldt af Storm, som har ok efter þeira. Af þ i þeira ses en lille rest.

127 sin[n]a, nasalstregen over n ses ikke, men betegnes af Storm.

128 Efter se er der kun meget ringe plads til en fortsættelse.

129 Asmundur, sidste streg i u(¹) mangler.

130 ‹at› foreslået af Storm.

131 þat, sål., man venter þui.

132 hliopzt, skr. hliop med z over p.

133 fyrr, skr. fyr med prik over r; Storm læser fyrri, idet han har opfattet prikken som i.

134 urdu, hermed slutter bl. 23 i håndskriftet; derefter lakune.

135 Kapiteltallet 15 beror på gisning. Kap. 9 (et tal, der er tvivlsomt, jfr. anm. til 12¹ [т. е. прим. 58]) svarer til Heimskringla, Har. harðr. kap. 49. Der regnes derefter med det samme antal kapitler som i Hkr.: kap. 10 om Hakon Ivarssons giftermål (Hkr. kap. 50), kap. 11–12 om Kalf Arnasons forlig med kongen og hans fald (Hkr. kap. 51–52), kap. 13 om Finn Arnasons brud med kong Harald (Hkr. kap. 53), kap. 14 om bygningen af det store skib (Hkr. kap. 59). Stykket efter lakunen skulde da være fra kap. 15 (Hkr. kap. 60).

136 almugi, over g en krølle, der kan læses som ur-tegn; Storms læsning almugurinn er næppe mulig, da der ikke synes at have været nogen nasalstreg over i.

137 skipa synes skr. skipta.

138 þegar, skr. þedar; Storm læser þedan, men denne form (= þaðan) er fremmed for islandsk, og slutningsbogstavet er — som Storm også bemærker — r, ikke n.

139 brugduzt, u(²) næsten helt borte på grund af et hul i pergamentet.

140 oll, kan også læses all.

141 siauar rettet, fiauar hskr.

142 loḡ hskr. (ligesom 23²⁰); det rigtige er long (= lǫng).

143 fargur, skr. fg med r over f og ur-tegn over g; det oprindelige er fox, som antagelig har været skr. med gs. Storm læser med tvivl fingur og bemærker at forkortelsestegnet over f kunde betyde i, n og r, men tegnet synes at være det samme som f. eks. i farmi i samme linje, skr. fmi med r over f.

144 honum, måske hanum (sål. Storm).

145 Linjen stammer fra en anden strofe (Skjaldedigtn. I A 338, Magnúsdr. 2).

146 s‹ua›, forkortelsestegnet glemt.

147 -balldur, ur-tegnet næsten helt udvisket.

148 furdu, kun første streg i u(²) ses.

149 sia snarest sål. sio Storm.

150 Stroferne [т. е. эта и три предшествующие], jfr. Skjaldedigtn. I A 381–382, B 351–352.

151 kuelld‹i›, Storm bemærker at i er borte, »men har sikkert stået der«; dette synes dog ikke muligt.

152 Elfina, skr. elfi med a over i (Storm har ikke bemærket dette a).

153 þui rettet, til hskr. (skr. t med i over).

154 ‹monnum›, foreslået af Storm.

155 Suo, nærmest sål., Sva Storm.

156 Strofen, jfr. Skjaldedigtn. I A 407, B 376.

157 ‹kuad›, foreslået af Storm (eller segir).

158 Strofen, jfr. Skjaldedigtn. I A 371, B 342.

159 frękliga, l beskadiget, men der er ikke plads til nl.

160 ha, måske ho.

161 Strofen, jfr. Skjaldedigtn. I A 409, B 378.

162 yzt rettet, yrt hskr.

163 yrkia, skr. yk med r over y og ia-tegn efter k.

164 skalkunum, sikkert fejl for skalldunum.

165 uar, skr. u med r over; man venter uoru.

166 uar, herefter mangler vistnok þar (Storm).

167 uilldi, herefter markeres afslutningen af et kapitel, og slutningen af linjen står blank. Hermed slutter bl. 24, derefter lakune.

168 Kapiteltallet 19 slutter sig til de foregående (jfr. 22²⁵ [см. прим. 135]), idet der regnes med at kap. 16 har handlet om Niså-slaget, kap. 17 om kong Svends flugt (jfr. Hkr., Har. harðr. kap. 64), kap. 18 om eftersøgningen af kongens lig m. m. og om ordskiftet med Finn Arnason (Hkr. kap. 65–66). Bladet efter lakunen kunde da begynde i kap. 19. De fleste udfyldninger i den flg. del af sagaen er foreslået af Storm, delvis med støtte i Heimskringla.

169 synt næsten helt udvisket, men betegnes af Storm som sikkert; nasalstregen over y skimtes, ligeledes t.

170 orosto står i slutningen af en linje; herefter markeres kapitelafslutning. Det følgende kapitel begynder forrest i næste linje med et (bortskåret) N, der har haft to linjers højde; der er ingen plads til en overskrift.

171 o. s. v. karlli, personnavn?

172 þier, første streg i þ bortskåret.

173 þat (eller þar?) til þar uel, sål.; det rigtige må være þat vel til.

174 um ærin uandrędi at uela rettet, ur ærin uandrędi at uera hskr.

175 foran beine har der været ordadskillelse, måske har der ikke stået for.

176 foran konungr skimtes en prik; det foregående ord har været skr. s.

177 armanni, over r en prik.

178 [uil bidia] er vistnok for kort, antagelig har der også stået herra.

179 [sin]nar helldur, nar skimtes først i linjen (n med r over); he i helldur er utydeligt men utvivlsomt.

180 þa, herefter mangler vistnok bęn, skønt udtrykket fá bœn er usædvanligt.

181 mun eigi utydeligt, mun skr. m med u over (u er tydeligt), eigi skr. e med i over.

182 liet rettet, lat hskr.

183 sem, Storm foreslår slikt sem (for langt?).

184 heitit, første del af h bortskåret.

185 gott uard honum, gott burde vistnok stå efter honum (l. 13), skriveren har med urette henført det til kuonfang.

186 [uins]ęllda, Storm anfører s som læst, hvilket vistnok er en fejl, da bladet her er beskåret, ikke slidt.

187 [god]um, af d ses en lille rest.

188 þat, her skr. fuldt ud, at noget uformeligt.

189 En overskrift bestående af ca. 17 bogstaver i linjen skimtes, men kan ikke læses.

190 [Ha]ralldr, der ses kun r med en krølle.

191 skytningi, der ses tydelig skytin med tværstreg over t; efter n står et utydeligt g og endelig et bogstav, som snarest er i. Storms læsning skytningvm er næppe rigtig.

192 þeim har været skr. þ med tværstreg forneden, men kun øverste del af dette bogstav er bevaret.

193 nyuz[t], der står nærmest nyur; næstsidste bogstav er tydeligt u, og en udfyldning nyor[din], der vilde passe godt med meningen, er derfor ikke mulig.

194 hefdi eller hafdi (skr. h med i over).

195 mar i -marger, skr. m med r over, er beskadiget.

196 he[fdi þar], foran uerit ses en ubestemmelig rest af et bogstav, som Storm opfattede som i i he[fd]i, men det som er bortskåret i begyndelsen af linjen må være mere end to bogstaver.

197 u[er]it slik[ur], der ses uit og nederste del af slik, men forkortelsestegnene for er og ur er bortskåret.

198 ok er (med tegn for ok og forkortelsestegn for er), sål. synes der at stå i hskr. Storm læser er (e med forkortelsestegn for er) og udfylder er þ[etta attu].

199 [um]rędum, måske har der kun stået rędum. Efter dette ord står punktum.

200 haust, »man havde ventet haustit« (Storm).

201 orosto, skr. orō med krølle over r; Storm udfylder orostvna.

202 dryck, skr. dck med u over linjen efter d, egentlig står der altså druck.

203 Nizar, her skr. nizi med r over i (²), altså niziar.

204 m[ęlum], »af m er dog kun det første træk tilbage« (Storm).

205 dryckur. med . . . . . þa fa j kaf halldit, efter dryckur står punktum, og kaf er tydeligt; halda í kaf må betyde ‘undertrykke, skjule’ (Storm læser urigtigt kap). Måske skal der udfyldes med [þui at þeir mattu eigi] þa.

206 kuno, nærmest skr. būo.

207 hueriu[m], m (nasalstreg) hos Storm uden klamme.

208 þotti[zt], Storm har læst hele ordet og bemærker, at det er noget beskadiget, men sikkert; nu er zt og prikken over t (= tt) borte.

209 so, sål., ikke sem (jfr. Fritzner svá 11); det flg. ord er beskåret og tvivlsomt, men kan vistnok være en̄, hvor størstedelen af n̄ er bortskåret; dog har det, som ses over linjen, ikke nasalstregens sædvanlige vandrette form.

210 męlltu, ordet afsluttes med er-tegn (= męlltu er).

211 þo[tti], af o er kun en lille del tilbage.

212 s[eiger], s delvis bortskåret.

213 j beskåret og ikke helt sikkert, men er, hvis det er rigtigt læst, den sædvanlige betegnelse for ordet jarl; man kunde da udfylde ok jarll [bad sua gera]. Storm foreslår: jarl sendi eller jarls madr uar.

214 eigi rettet, er (skr. e med er-tegn) hskr.

215 [hey]rt tvivlsomt, de to sidste bogstaver er snarere tt eller it end rt (har der stået setit?).

216 [þetta], første streg i þ ses.

217 [ueitti], første del af u ses.

218 iaf[nan], Storm har kunnet læse hele ordet.

219 Der er plads til en kapiteloverskrift, men noget spor til en sådan ses ikke.

220 stefnt, nærmest skr. stafnt.

221 Gamall, hermed slutter bl. 25v og resten af sagaen er tabt.